Jeg, en ekstrimist

I dag ble jeg kalt en ekstremist etter å ha diskutert med en fyr som er svært ensidig i sine debattinnlegg.
Og etter noen sekunder så tenkte jeg at jommen har denne fyren rett.

* Jeg er EKSTREMT for fred.
* Jeg er EKSTREMT for å behandle dyrene med respekt.
* Jeg er EKSTREMT for individets respekt og rettigheter.
* Jeg er EKSTREMT for at vi skal behandle hverandre bra.
* Jeg er EKSTREMT for at vi har et felles ansvar på kloden.
* Jeg er EKSTREMT for folks valgfrihet så lenge det ikke skader eller undertrykker andre.
* Jeg er EKSTREMT for ytringsfrihet så lenge det ikke oppfordres til vold, nedsettende handlinger og ord og alt som ikke har en fredelig hensikt.
* Jeg er EKSTREMT for at folk skal slippe å leve i frykt, med bomber som detter ned over hodene deres med fly eller droner de ikke engang kan vite om og skjerme seg for.
* Jeg er EKSTREMT for at vi skal kunne ha tilgang til usensurert informasjon og kunnskap.
* Jeg er EKSTREMT for at folk som sliter med helsa si skal få hjelp over kneika til å komme seg på beina igjen, så fort som mulig. Tilgang til nødvendige medisiner og behandlinger.
* Jeg er EKSTREMT for nulltoleranse for korrupsjon, umulighetskontrakter og slavetilstander.
* Jeg er EKSTREMT for en planlagt forståelse av å minske jordens forurensning.
* Jeg er EKSTREMT for menneskeverd for alle - uten unntak.

Så ja, jeg er nok en ekstremist.

And I'm proude of it.
One People - One World - One Prayer

Slutt å skylde på åndene

Slutt å skylde på åndene



 

En veldig vanlig ting jeg observerer de siste 12 årene er at når folk begynner å åpne opp for sitt indre så det første som skjer er at det dukker opp masse frykter.
Ja, dette er naturlig fordi det første nivået du kommer til er din egen underbevissthet. Her ligger alle programmeringene du har med deg fra dine foreldre (og bakover) og ditt eget. Alt det du tror om deg selv. Hva som oppleves som farlig, det du tror du ikke kan mestre, redselen for ikke... å bli elsket og redselen for å bli avvist.

Og så skjer misforståelsen: "Åndene vil meg noe vondt".

Nei, åndene vil deg ikke noe vondt. Du er din egen sabotør, dette klarer du helt fint på egenhånd. Noe tillært, og noe egenopplevd. Når du jobber med din egenutvikling/selvutvikling vil du belyse disse sperrene/blokkeringene og komme deg videre som menneske.

Åndene kan vise oss hva vi bør jobbe med. Eller de kan være med på å forsterke situasjoner så du skal forstå at du for eksempel må sette grenser, lære å elske deg selv, lære deg å være glad uten at alt må være perfekt, lære deg at ikke alt handler om deg hele tiden. Og 1000-vis av andre programmeringer vi går rundt og tror på.

Jo mer du fjerner disse sabotørene, desto renere vil ditt mediumskap være. Dette fordi du fjerner sensuren og rett/galt holdninger og sort/hvitt synet på verden.

Så slutt å skylde på åndeverden. Du er ansvarlig for ditt eget liv. Du bestemmer hvordan ditt liv skal være.

Bli forbanna!

I Norge så er det tabu å være sint. Vi liker ikke hissigpropper i familien, på jobben eller blant venner. Noen mennesker oppfører seg slik at de som er rundt personen føler de lister seg på tå rundt i et minefelt. Der vet du aldri når det skal eksplodere under føttene dine og du har ingen steder å gå i dekning.

                                                   
 

Et udetonert sinne som koker over på de merkeligste plasser. I taxikøer nattetider, under en fotballkamp, under en kjærestekrangel, bak rattet i en bil og på nettet som et bittert, beskt og aggressivt nettroll.
Og det iskalde raseriet til en forsmådd elsker, en arbeidskollega som ikke fikk det slik han/hun ville eller et familiemedlem som starter et sykt spill med å sette folk opp mot hverandre eller for å erverve penger personen føler seg kvalifisert for å innkassere. For ikke å snakke om skilsmissekampen om barna med BV som en av spillebrikkene.

Slikt "sydlandsk temperament" er vi ukjente med. Vi konfliktskye nordmenn som ikke liker ubehageligheter. Redde for å bli avviste, uthengte, pekt på og redde for å gjøre noe feil. Da tyr vi heller til angrep der vi selv sitter trygt, som bak en pc eller et ratt.

Så vi undertrykker sinne. For hvor skal vi gjøre av dette sinnet? Om du ikke bedriver idrett så finnes det ikke noen særlig arena for å ta ut denne overskuddsenergiene. Vi trenger å blåse ut, vi trenger å få ut dette trykket på en sunn måte. Uten å sette oss selv eller andre i fare.

For adrenalin som ferskvare må vi ha. Om huset ditt brenner, så se til helvete å komme deg ut fort som fy. Kommer det en bil i full fart mot deg, så må du ha adrenalin nok til å komme deg ut av veibanen på nanosekunder. Skal du prestere innen idrett eller holde en deadline så trenger du dette adrenalinet som din venn.

Det er når du ikke forholder deg til det at dette blir en negativ resurs i kroppen din. Og mange kan bli helt parkerte. De blir helt stumme når de kommer i en situasjon der de egentlig burde sagt kraftig fra. For vi har lært oss at det ikke lønner seg å være sinte. Og de aller fleste ønsker å være snille. "Jammen jeg vil ikke være sint" sier folk. Jo sier jeg, du SKAL. Men på riktig arena.

Så vær smart. Få ut det gamle sinne som sitter fast i kroppen din. Gå ut i skogen og kast stein! Kast en stein for all urettferdighet du har opplevd, alle de gangene du er blitt misforstått, eller har ,måttet svelge en kamel eller to. Kast en stein for alle de som har gjort deg urett, den gangen du ble forbigått, ikke lyttet til, ikke hørt, ikke sett, ikke tatt hensyn til.

Få det ut av systemet ditt!
Du kan også gå deg en tur, der du går fortere og fortere. Gå så du må bruke krefter for å gå fort nok. Unngå å gå over til løp/jogging. Og gi av kreftene dine til du føler du bryter gjennom lydmuren og du må komme med et Argh! Ææææ og gjerne noen banneord.
Få mursteinene ut av ryggsekken din!

Og du, kjenn den gode følelsen som kommer etter en slik utblåsning! Noen ganger kommer det 5-6 tårer fra det indre trykket. Og det er bare bra. Da har du transformert det innestengte sinnet ditt til en ny og livgivende kraft.

GET MAD, GET YOUR ENERGY BACK!

Når noen har planer for deg - second agenda

 

Jeg er ikke så god på second agenda. Nei, jeg er ikke kvart god engang, jeg blir drit sur faktisk. Når en person flagger en intensjon og så viser det seg at det foregår noe underliggende planer som involverer meg, men jeg er ikke involvert.

Når bekjente sier: "Kan vi to ta en lunsj en dag", "kan jeg stikke innom deg sammen med en kompis", "vil du komme på et gratis møte". NEI TAKK. Jeg vet du vil forsøke å selge meg noe! Og selv om du påstår at NEIDA, dette er ikke salg, så vet jeg jo selvfølgelig at det er det dette handler om.

Siden midten av 90-tallet har disse salgene foregått og jeg får mange slike greier "fordi jeg kjenner så mange". Gudene vet hva jeg ikke skal involveres i. Alt fra salg av sjokolade, til såpeprodukter, strøm, juicer, vitaminer/mineraler, og annet jeg ikke kommer på i farta. Så jeg har 1 - en - regel og det er NEI takk. Jeg ønsker ikke å misbruke mine venner, bekjente eller nettverk til salg av døgnflueprodukter.

Jeg satt her for noen uker siden og tenkte på om jeg noen sinne hadde kjøpt noen produkter grunnet markedsføring og reklame på TV. Og kom frem til at nei, eneste jeg har er å bli minnet om salgskampanjer på Norwegian som har vært til min fordel for billettene skulle jeg jo ha uansett til diverse jobbarrangement.

Så beklager. Jeg er ikke den riktige å involvere til slike typer salg. Jeg har aldri vært på et Tupperware party, jeg har aldri sittet og fnist på et dildoparty når produktene sendes rundt.

Dette er ikke meg. Unngå å ta det personlig. Noen liker disse salgsmetodene. Ikke jeg. Ville bare du skulle vite det.
Og du, jeg ønsker ikke å misbruke venner og bekjente i nettverket mitt til salg!

Takk.



 

Lav selvfølelse og høy selvtillitt - dårlig kombinasjon

 

Når det hos et menneske er stor avstand med selvfølelse (det du tror om deg selv) som er helt i bunn og selvtillitten (handlinger) skyhøy,
da observerer jeg folk som agerer svært manipulative, påståelige, tar mye plass, setter folk opp mot hverandre, har skjult agenda og skylder på alle andre. De varierer reglene etter som spillet utvikler seg, og det er svært vanskelig å vite hvor du har dem. Slike personlighetstrekk kan være et mareritt for de rundt å forholde seg til. Personen fremstår som glad, smart og inkluderende. Helt til du forstår at du er dratt inn i et spill.

                                 

Det er lett å la seg lure av disse menneskene. De er ofte verbale, kunnskapsrike på en veldig boklærd måte. Namedropping, fremmedord, teorier og teser flyr veggimellom, men om man virkelig lytter så kan man oppdage at disse ikke aner hva de snakker om. Det er en oppramsing og oppgulping av noe de selv får til å passe inn i deres egen virkelighet, og så bruker de en retorisk snakkemåte som kan virke uigjennomtrengelig om man ikke er vant til denne haggelskuren av ord.

De har lett for å få lederroller fordi de virker i stand til det, men til syvende og sist skaper de et svært ubalansert arbeidsmiljø rundt seg og usikre medarbeidere. De kjenner alltid mange mennesker og nye bekjennskaper raser forbi.

Så hva er det med denne kulturen og dette landet vi lever i som gir slik grobunn for lav selvfølelse? Akkurat da vi inbilte oss at Janteloven var død og begravet kommer svenske Mia Törnblom som selger over 1 million bøker om Selvfølelse bare i Skandinavia? Mobbing fra barnehagen til vår grav. Usikkerhet, fordommer, og sabotørhandlinger og ord. Historiene flommer i media og senskadene er mange og store.

Når skal vi begynne å ønske oss selv vel? Når skal folk innse at denne ragneringen kun stammer fra usikkerhet. Om du er trygg på egen identitet da er du ikke redd for å invaderes. Om du er trygg på at du er elsket og akseptert da trenger du ikke å jobbe helsen av deg for å prestere bra nok, fylle kroppen med silicon og botox, tråkke på andre for selv å holde hodet over vann og skape avstand til familiemedlemmer fordi aksepten mangler både den ene og andre veien. Om det er mennesker som gjør ting du ikke kan eller forstår så virker det ikke truende.

Det motsatte av kontroll er ikke kaso, men tillitt.

Så om jeg skulle ha en ambisjon og en missjon for landet vårt så er det å bidra til å høyne folks selvfølelse! NÅ!

                                    

 

 

Leser du de riktige bøkene?

 

Da jeg bodde i Oslo kom en venninne innom og hun hadde med seg en kompis, en fyr jeg ikke kjente fra før. Jeg trengte ikke å være synsk for å forstå at han var fra Oslo vest og at han likte at det både syntes i klesstilen og ved måten å formulere seg på. Han satte seg ikke ned direkte i sofaen, men snodde seg som Black Adder borte ved bokhylla mi. Mine 17 hyllemeter med bøker. Noen arvet, noen kjøpt og noen jeg hadde fått i gave. "Finner du noe interessant" - konverserte jeg. Og han svarte: "Jeg skulle bare se om du hadde de riktige bøkene". What... tenkte jeg, og svarte: "Det er KUN riktige bøker i den hyllen."

                                    

Så hva er dette boksnobberiet? MÅ jeg lese bestselgerene for å ha noe å snakke med folk om? Må jeg like det alle andre liker? Jeg bryr meg da fint lite hvor du henter inspirasjonen din fra, om det så er i Morgen Kane, eller i prosa. Om du ikke interesserer deg for biografier og historiske mesterverk, så kan du da fint glede deg over andre type bøker.

Jeg tvang meg gjennom "Sataniske verser" en gang. Jeg brukte 6 måneder og klarte kun noen sider av gangen. Et makkverk av en bok, med dårlige formuleringer og skrudde metaforer. Bare fordi jeg ville vite hva noen deler av verden var så sinna for. Det kunne da ikke falle meg inn å skulle ville drepe noen for en bok?!

Jeg har venner som feks er dypt inne i scifi (fandom) sjangeren, et sted jeg ikke er. Du finner ikke meg i sovepose foran Colusseum når nye Star Wars filmer kommer på lerretet. Og jeg drar ikke på store kongresser og diskuterer med andre de samme bøkene jeg har lest.

Jeg har lest mye siden jeg var liten. Men etter tvangslitteraturen under studietiden så stoppet det helt opp, lenge. Men så var jeg så heldig og jobbet for Manpower og ble plassert i bokhandelen Akademika på Blindern under imatrikuleringen og jeg fikk ansatterabatt der. Jeg hamstret bøker. Bar i posevis hjem.

En bok er min egen verden. Om jeg bruker den som fantasi, faktabøker, reisehåndbok, klissete kiosklitteratur, heavy historiske skildringer så er dette da fullstendig opp til meg.

I dag har vi så mange kilder til dannelsesreisen. Dokumentarer, foredrag, TV drama, guidede turer på en destinasjon i utlandet. Ønsker jeg å høre på en som har lest om Buddhismen, eller en som har levd blandt tibetanske munker?

Min nå x-mann sa han ikke hadde lest en bok på 10 år da jeg møtte ham. Men han leste mye aviser. Han orket ikke tanken på en bok. Så jeg ga ham en stabbel med tegneserier. Da han hadde pløyd igjennom disse så ville han prøve seg på en bok sa han. Og jeg spurte om tema. Han valgte ang Treholtsaken. Og -vips- hadde han pløyd igjennom den. Bokkoden var knekt og apetitten vekket.

Så les hva du vil. Nytt, gammelt, humor, seriøst og unngå å la disse boksnobbene fortelle deg hva som er en riktig bok.

Glad lesning!

                                   

 

Varsler - ville du varslet? Hva slags Norge vil vi ha?

ER DETTE ET SLIKT NORGE VI VIL HA?
- Nå har Politiets Fellesforbund gått ut med en advarsel ang å varsle. Dette særlig etter Monica-saken med Robin Scheffer.

                             

Nordmenn liker å se på seg selv som ærlige, redlige og åpne.
Vi er generelt blitt alt annet enn. Å si fra om ting som ikke fungerer er blitt det samme som å sage av den greina du sitter på. Her på berget forsvarer vi de som gjør urett i stedet for å støtte opp om den som faktisk peker på skjevheter i små og store systemer. VI DREPER BUDBRINGEREN. Gang på gang.

 

Er nordmenn virkelig blitt så feige at vi ikke tør å ta fatt i tingenes tilstand? Regjerningen blånekter for det ene og det andre, arbeidsledelser nekter for at forfordelinger, mislighold og brudd på rettigheter foregår daglig.

Jeg kjenner folk som vet om dobbelt bokføring på arbeidsplassen, folk som ikke tør å stå opp for hakkekyllingen på jobben av frykt for å bli nestemann, folk som varsler gang på gang om systemer som ikke fungerer innen helsevesenet og som selv ender med å bli frosset ut, baksnakket og omplassert. Jeg har selv blitt sparket etter en jobb jeg hadde i 3 uker, da det viste seg at sjefen gikk på dop. (Jeg vant i retten og fikk min erstatning.) Jeg er blitt fortalt horible historier som har kostet menneskeliv.

                                  
 

Jeg kjenner revisorer som blir tilbud bra betaling for å lirke til regnskap som ellers aldri ville blitt godkjente. Revisorer som får kasser med rødvin på døra til jul er mistenkelige. Jeg har selv opplevd feil i helsevesenet og etterpå oppdaget ved en tilfeldighet at de fjernet situasjonen fra journalen min.

Og hva koster det sammfunnet med alle feil? Alle sykemeldinger med folk som ikke orker å gå på jobb pga alt som ikke fungerer.
Og dette er jo bare hva lille meg vet. Toppen av toppen på isberget.

Vi har en kjempejobb å gjøre i dette landet med å få opp folks selvfølelse, integritet og viljen til å gjøre vel. Prinsippfaste holdninger om at vi ikke skal finne oss i å se på folk bli tråkket på, ikke få rettighetene sine og ikke få den hjelpen de trenger for å komme seg tilbake i arbeidslivet.

En politistyrke som faktisk tar de som er kriminelle og ikke løper etter små hverdagslige hendelser som en belteforseelse, eller å sykle på rødt lys.

Jeg vil være stolt over å være norsk. Ikke synes det er pinlig å se hvordan vi herjer med hverandre og sniker oss rundt i skogkanten på rov etter noe som kan mele vår egen pill råtne kake, selvfølelse og lommebok.

Jeg vet det finnes mange bra mennesker det ute som daglig gjør en innsats. Uredde og uselviske. Og en stor takk til alle disse. Men de burde ikke bære ansvaret alene.

Opp med selvfølelsen, opp med stoltheten, frem med intengriteten.
I kjærlighetens navn.

                              

 

Løgnens matematikk

Løgnens matematikk.


Det finnes et uttrykk som heter: "Tyv tror hver mann stjeler."
Og jeg har studert dette uttrykket og forsøkt å utvide forståelsen av den innsikten.
Da jeg var i teenårene og begynte å gå på fest, så var det vanlig at foreldrene ville høre om festen etterpå. Og jeg fortalte. Og jeg opplevde gang på gang at de trodde jeg skjulte noe. Noe jeg faktisk ikke gjorde.
Så var det en jeg kjente godt som jeg opplevde gang på gang korrigerte virkeligheten så foreldrene skulle tro historien hennes. Jeg sto stille ved siden av og kikket på dem, og tenkte DENNE historien går dere vel ikke på. Men jommen meg gjorde de det. Til min store forundring.
Mens jeg opplevde at jeg ble anklaget for å trekke fra på regningen.

Dette opplevde jeg flere ganger i forskjellige varianter. Også med partnere/samboere/x-mannen min. Når vi som voksne mennesker (trodde jeg) satte oss for å prate om tema som trengte belysning så la jeg alle mine kort på bordet. Og autimatisk så innbilte jeg meg at motparten også gjorde det samme. (ok 95% da, for jeg tror ikke vi mennesker evner å ha full innsikt i oss selv.) Men det viste seg at flere ganger så dukket det opp ekstra informasjon i etterkant som de bevisst ikke hadde tatt opp under samtalen.
Og hvordan skal man kunne bygge videre på en skjevhet som gjelder 95% vs 70%??? I tillegg gjorde de det samme som jeg opplevde da jeg var yngre, de trodde JEG hadde unnlatt å legge frem informasjon.
           
                                            
 

Så når vi mennesker snakker sammen, så tror vi automatisk at motparten skjuler samme % som oss selv. Og derfor opplever jo ærlige og snille mennesker gang på gang å gå i baret. Helt til de en dag blir så grundig lurt at de bestemmer seg for at dette aldri skal skje igjen.

For oss som har vært utsatte for psykopater, så vet vi at disse lyver om alt og absolutt alt de foretar seg. De lyver om hva de har på brødskiva, de lyver om ting du står og holder i hånden med bevis svart på hvitt. Når de merker at de er i ferd med å bli avslørte, så har de en underlig magefølelse som driver dem videre til neste offer.

Så tror du situasjonen, eller tror du personen? Er du våken nok til å seile forbi skjærene i dette lumske farvannet med alle undervannsskjærene? For om to mennesker skal avtale noe, og den ene har en underliggende agenda og tanke bak, da vil hele situasjonen tippe over ved det minste press.

Så er du en person der andre må gjette og prøve å lese mellom linjene for å forstå hva du egentlig mener og sikter til? Eller sier du tingene som det er UTEN å forvente at den andre analysere, vrenger og vrir på dine utsagn? De fleste av oss har vel opplevd å blitt tillagt meninger vi overhode ikke kan kjenne oss igjen i. Så du mener altså at....... starter gjerne slike setninger med.

I gamle dager var en muntlig avtale juridisk like bindende som en skriftelig avtale. I dag tar folk opp samtaler for å ha som bevis, og det finnes flere gratis apper til mobilene fordi i Norge har du juridisk lov til å ta opp samtaler der du selv deltar. Og dessverre, når jeg har samtaler med folk som er i en situasjon der motparten lyver, så anbefaler jeg å ta opp samtaler med arbeidsgiver, seperasjonssamtaler, arbeidssamtakler og alle samtaler som du er avhengig av at sannheten skal komme frem.

Det enkleste er aldri å lyve.
Det betyr jo ikke at du trenger å blottlegge deg om alt, til alle. Men unngår du å lyve så vil du i ettertid aldri måtte prøve å huske hvilken histrorie du sa til hvem og detaljene i den. Du vil også kjenne igjen noe du kunne ha sagt, fordi det vil være ihht dine livsprinsipper.

If he did it to others, he can do it to you.

Sett en standard i livet ditt. Unngå drama, unngå løgner.

Be inpecable with your words. Allways.

 
                                           Wenche Tømmervik sitt bilde.

Sliten? Utbrent?

Er du sliten? På nippet til å brenne ut? Allerede gått på en smell?
Jeg brant ut i mai 2003 og ble nødt til å høste følgende erfaring.

Her er mine tips til sakte å komme deg på beina igjen:

* Få hjelp med det praktiske. Noe så vanlig som å åpne et brev kan fremkomme umulig. ...
* Si fra deg alle verv du kan.
* Sov, sov, sov og sov når du trenger det.
* Unngå å snu døgnet. Aldri stå opp senere enn Kl 09. Gå heller og legg deg en lur senere.
* Dropp dårlig samvittighet. Det er ikke late folk som brenner ut. Det er folk som har kjørt seg for langt, for lenge.
* Gå ute en time hver dag. Ikke fort, ikke en spesiell strekning, men for å få nok seratonin- og melatoninproduksjon i hjernen.
* Unngå ting som stresser deg. Be om hjelp!
* Lag små huskelapper om nødvendig.
* Noter ting. Unngå å tro at du skal huske alt mulig.
* Påfyll av vitaminer og mineraler. Særlig sink og magnesium.
* Tilbringe tid med folk som får deg til å le.
* Unngå TV, pc, mobil rett før sengetid.
* Aksepter at kroppen har sagt stopp, begynn å lytte til deg selv.
* Unngå å psyke deg selv ned. Du er aldri et annenrangs menneske. Du er bare sliten.
* Det er ikke flaut. Det som eventuelt er flaut er at vi har en kultur som tillater dette å skje med mange mennesker der alle JA mennesker utnyttes max.
* Husk at folk rundt deg vil deg vel. Men ikke sats på telepati og at folk skal gjette seg til hvordan du har det. Si ifra om du har en low dag og om du sliter med å henge med. Dette er helt ok. Folk bryr seg 💝
* Du kan ikke selv sette en fremtidig dato for når du selv synes du burde ha hvilt deg nok. Dette kan ta tid, og ingenting du kan fremskynde. Det eneste du kan gjøre er å bedre mulighetene for kroppen å få den hvilen den mangler.
* Behold verdigheten. Dusj hver dag, ta på rene klær. Unngå å havne i sofaen i en skitten t-shorte og hullete joggebukse som lyser: Jeg gir faen i meg selv.

Og du...dette er ingen sykdom.... det er en midlertidig tilstand. Det går over.



 

Hvor går grensen for overgrep?

Hvor går grensene for overgrep?



 Jeg leser og observerer den harme som folk uttrykker over de registrerte overgrepene i Köln og Stockholm. Og med rette. Ingen skal noen sinne være nødt til å oppleve krenkelse av egen person. På noe plan, eller noe nivå. Være seg kvinner eller menn, unge eller eldre, uansett etnisitet, klesantrekk eller tilstand.

Hva så da med de overgrepene som skjer hele tiden? De som er så vanlige og "hverdagslige" at vi her på berget ikke engang reagerer på dem lengre? Splinten i eget øye, skogen for bare trær, tabuer og fordommer som skjermer for de overgrep som skjer daglig i vårt samfunn?

De fleste vil nikke gjenkjennende bare ordet "julebord" nevnes. Der kollegaer i alkoholens filterløshet kan komme med frekkheter, tafsinger, sexuelle tilbud og kroppskommentarer. Og for de som faktisk sier fra så blir man så beskylt for: Å ikke eie humor, være prippen, frigid, ei snerpe eller "avsløres som lesbisk". På julebord som ledsager og der "gutta på gølvet" bruker en time på å "holde taler" som stort sett består av grisevitser. Og så var det kjæringa som.... HØ HØ HØ. Og det strekker seg videre til seminar, sommerfesten, forretningsreiser og andre samlinger.
Og forretningsreiser med grupper som havner på bordell. Og ingen av mennene tør å si fra at dette dropper jeg, av redsel for å bli frosset ut av kollegaene sine.

En tur på byen. Der kjøttmarkedet er fritt vilt. Og mange kroppskommentarer hagler. Der jenter ikke tør å ta imot en påspandert drink av redsel for at dette skal bli tolket som et JA. Der fremmede mennesker kommer og tar på kroppen din. Klyper deg i rumpa, stryker hendene "tilfeldig" over strategiske plasser. Der du må passe på drikken din så du ikke får dop i den av fare for å bli utnyttet. Der du må passe på å ikke bli for full fordi du kan bli utsatt for andre menneskers behov for å misbruke deg.
Der det florerer av gifte menn (og sikkert gifte kvinner også) hengende i baren og som forteller deg at kona er ute av byen i helgen, så dere har hele huset for dere selv. Eller som en sa til meg, kona var ikke kommet hjem ennå med den nyfødte fra Barselsavdelingen.

Og på nettet. Bare her på facebook hvor mange av oss damene/jentene opplever at vilt fremmede folk (både norske og andre etnisiteter) sender deg uoppfordret bilde av pikken sin, og lurer på om du vil ha kontakt?!
På Nettsider for single, (som kryr av folk i forhold), der den første kontaktkommentaren du får fra Petter i Sandvika er: Absolutt pulbar.

Der norske menn lurer på om du ikke bare kan ligge klar i sengen i lunsjen, så de kan komme og ta deg. Og blir grisesure når du ikke synes dette er noen god ide.
Når de selv tror at de gjør deg en tjeneste ved å ville griseprate med deg, enda du sier klart og tydelig fra at du ikke er interessert. Og når neste melding tilbyr seg etter et "hei" å ta seg en tur for å hilse på, og da synes det ville vært fint om du sto i døra i morgenkåpa uten noe under og venter. Han kan være der om 30 minutter.

At kvinner i Norge fremdeles blir spurt om klesantrekk når de anmelder voldtekter. At 1 av 100 anmeldelser ender med dom. At kvinnene blir spurt om de sa tydelig nok NEI. Fordi vi tror at en voldtekt ser ut som på en amerikansk film. Når svenske studier viser at 90% av alle voldtekter er stille. Offeret lammes og mange frykter for eget liv og anser motstand som en reel livsfare.

Så overgrep skjer ikke bare på festivaler og større arrangement av fremmede. De skjer hver dag. På nettet, på jobben, på kjøpesentre og blandt venner. De psysiske overgrepene som ikke respekterer deg som menneske, undertonen som ser ned på et annet individ. Ønske om å bruke andre mennesker til egen forlystelse, uten å ta høyde for konsekvensene. Kvinner og menn som aldri har lære selv- og egenrespekt nok til å stå i mot både som mottager av alt dette misbruket og alle de som utøver. Daglig.

Så aldri vær en del av dette selv. Aldri vær et stilltiende publikum.
Aldri la andre behandle deg med så lite respekt at det skinner igjennom den manglende respekten du har for deg selv.

Vil du leve i et godt samfunn? Vær en god medspiller selv.

Tissing langs veikanten

Jeg tror jeg må lette litt på trykket her.




På Nille, Europris og sikkert flere steder finnes det slike små våtservietter med lavendelduft, magnolia og lotus. Dette burde egentlig være ekstrautstyr i alle biler. For like sikkert som at gåsunger spretter på trærne er nå sesongen åpnet for mannfolk som spretter ut av bilene og står og tisser langs veikanten. Dette er ingen trykkfeil.

JA, vi nordmenn er glade i naturen. NEI, jeg som kvinne er ikke sjalu selv om det selvfølgelig ...er en mer praktisk anretning en vår egen til slike formål.
For etter diverse lufttørkningsteknikker og spinn offs ender utstyret tilbake på plass, og da skal du mann tilbake inn og holde på bilrattet eller taste på mobilen. *prøver å viske vekk ekle visualiseringer fra hornhinna*.

Så fra nå av, når jeg kjører mil etter mil, og dere står oppstilt som små pyntedykker langs veikanten, så kan jeg betrygge meg med at dere selvfølgelig takker meg for tipset og våtserviettørker hendene i lavendelduft etter lufteturen. Før dere igjen, meget lettere, kan trykke på gasspedalen og kjøre hvor henn du vil.

Takk for oppmerksomheten.

 

Hanna ville ikke bli mobbet.

Med mobbing som hverdagsopplevelser for de unge skaper vi en utrygg ramme og følelseskaos for ungene våre.

 

En mamma jeg kjenner kom til meg og sa enkelt og direkte; Hvordan kan jeg hjelpe datteren min Hanna på 12 år? Disse jentene er så grusomme med hverandre, spesielt på skolen. Den ene dagen er de venner, den andre dagen er de ikke venner. De sier stygge ting til hverandre, sender stygge meldinger og setter ut rykter. Jeg føler meg helt maktesløs. Det er også en del av gutta som de andre ungene er redde, unger i 12 års alderen som drar med seg kniv på skolen.

Jeg svarte at jeg nok ikke hadde noen myndighet til å gå inn i skolen eller samle ungene, så mitt bidrag er i så fall å kunne "av programmere" Hanna fra å bli mobbet. Jeg forklarte videre litt om hvordan underbevisstheten vår jobber og at det vi tror om oss selv, er det som blir vår virkelighet. Om vi tror vi må være redde, så signaliserer vi frykt, og de som vil kan spille på dette. Og frykter har vi jo mange av. Frykten for å ikke bli likt, frykten for å bli avvist, frykten for ikke å være pen nok, smart nok, ha venner og rett og slett elsket.

Jeg er villig til å prøve alt sa moren. Jeg spurte om det var ok for Hanna, og hun svarte at det går fint, hun vet hvem du er og vil jo selv ha det bra.

Dagen etter kom de sammen, og jeg sa til Hanna at jeg gledet meg til å samarbeide med henne. Veldig viktig å bruke ordet samarbeide, så dette ikke sykeliggjøres. Jeg spurte om hun ville at manna skulle være der eller ikke, men hun svarte at mamma kunne ta seg en tur på handlesenteret så lenge. (Om barnet hadde villet hatt en forelder der, så er det veldig fint. Ofte har barn og foresatte samme programmeringene. Jeg passer da bare på å plassere dem slik at forelderen sitter bak barnet, og ikke barnet hele tiden har øyenkontakt med og kikker mot foreldrene på jakt etter bekreftelser om det de sier er rett eller galt. Det må med 100% være på barnets premisser.)

Og så begynte jeg å snakke til underbevisstheten til Hanna. At det er kult å være et eget individ, med egne meninger. At det går an å si meningene sine uten å være slem med andre. At det er trygt å si stopp og nei, uten å være redd for å bli avvist. At det å være tydelig er å gjøre andre en tjeneste fordi det er enklere å forstå hverandre. At jeg alltid vet at jeg kan snakke med noen. At jeg vet jeg er elsket alle dager, uansett om det er en såkalt god eller dårlig dag. At det å sette grenser er klokt og nødvendig. At det å ha sin egen individuelle stil er tøft. Og at jeg kan stå for valgene mine, og tørre å be om hjelp om jeg står fast.
Vi jobbet med setninger som dette i ca 1 time.

Da vi var ferdige om moren dukket opp igjen, så sa Hanna til moren: det er så kult med Wenche, for hun bare sier tingene slik de er!



Dette vekket ikke bare Hanna, det vekket noe dypt i moren. Moren fikk opp en kraft og innkalte de andre foreldrene til et fellesmøte. Derfra gikk de til rektor som først nektet for at det eksisterte mobbing på hans skole. Derfra gikk de til BUP (Barne- og Ungdomspsykiatri), og de innkalte politiet til å delta på et informasjonsmøte med ungene. Nå begynte rektor å bli spak, og han tagg på sine knær at de ikke skulle gå til avisen. Og opprydningen begynte virkelig. Og alle, både foreldre og ungene ble kalt inn på teppet og det ble satt fokus på anti-mobbing. I et par tilfeller ble Barnevernet også involvert siden noen av ungene viste seg å ha svært vanskelige hjemmesituasjoner og som igjen forårsaket deres takling av situasjonen med utløp av sinne og slåssing ovenfor medelever.

Så anti-mobbing er et godt gammelt dugnadsarbeidet. Der alle instanser og medmennesker går i seg selv og ser hva vi kan bidra med. Og dette vet jo de aller fleste av oss, men vi må også tørre å handle. Tørre å si fra, tørre å si nei, stopp og være villig til å belyse det ubehagelige.

Så for meg handler mobbing i stor grad om et kjernetema. Om ungene får kunnskap som fører til bedre selvfølelse (jeg snakker ikke selvtillit, det er handlinger og mestring) så kan vi ta mobbingen ved roten. Å gi ungene følelsen av å være bra nok, elsket og ønsket vil forandre verden.

Du kan. Om du vil. Og tør.

Selvfølelse er nøkkelordet.




Spirituell julekalender luke 24


 - 24.desember


Så var dagen her. Dagen med alle følelsene. Denne ene dagen i året, som har fått ansvaret for så mye i våre liv. Hele grunnkulturen vår er bygget opp rundt disse prinsippene, Og er en forunderlig blanding av tradisjoner plukket fra forskjellige land, regioner og religioner. Vi har satt sammen julen slik vi mener den skaper best ramme for hver enkelt a...v oss og hver familie, eller vennegjeng.

Bring de samme prinsippene med deg videre for ditt eget liv. Sette sammen de ingrediensene som du føler skaper glede, harmoni, samhold, raushet og kjærlighet i ditt liv. Ikke nødvendigvis basert på julens kristne budskap, men den globale muligheten vi i dag har til å lære av mange og å dele med mange. Ta til deg de gode tingene fra rundt om på kloden og la de som skaper misunnelse, sjalusi, maktkamper og kriger miste sin kraft.

Jeg var på et stort foredrag en gang, med mange kjente foredragsholdere på scenen. Og min kollega sa til meg: Wenche, de sier jo det samme som du gjør da. Ja, svarte jeg, men forskjellen er at de står på scenen, og jeg sitter her med betalt billett.
Og på vei hjem fra arrangementet, så spurte jeg meg selv. Ja hva ER forskjellen da? Og svaret kom raskt til meg: De er 100% det de underviser. Walk Your talk. Lev din læring.

Så på denne dagen får du et vennlig dytt i ryggen til å slutte å gjøre, og begynne å være. Vær fred, vær kjærlighet, vær den gode samtalen, vær raus med folk, vær julens budskap. Og tør å være deg selv. Ærlig, kraftfull, full av liv og med tro på din egen verdi som person og menneske.

Vær ditt eget budskap i dag. Bær din innsikt i alle cellene i kroppen. Pust, og kjenn at du lever.

Ha en fin juletid.

Spirituell julekalender luke 23


 - 23.desember



Hva er ditt juleønske for deg selv? Tør du å ønske deg noe, ikke bare for dagen, men for fremtiden? Barna lager julegavelister og får gjerne om lag 80% av det de ønsker seg. Mens vi voksne som ikke skal ønske oss noe sitter og pakker opp det ene merkelige etter det andre.
...
Tør å fortelle verden hva du ønsker i ditt liv. Og om ditt eneste svar er "å vinne i lotto", ja da må du i det minste sørge for å kjøpe kuponger og sørge for å ha et verdig liv mens du venter.

Tør å signalisere hvem du er, hva slags liv du ønsker deg. Er du på en fjelltopp hver helg? Er du interessert i håndarbeid? Liker du bøker? Er du samfunnsengasjert? Ta steget fullt ut og søk i den retning som du ønsker å skape ditt liv rundt.

Og søk gjerne noe nytt å lære. Utfordre deg selv. Klatre ut av hamsterhjulet og tørre å være litt Bambi-på-glattisen og lære noe nytt, også om deg selv. Innse hva du bør endre på, og innse kvaliteter i deg selv som gjerne kan komme sterkere frem.

Så tør å ønske deg, tør å sette deg visuelle mål, og kjenn at du lever og utvikler deg som menneske og person.

Ønsker dere en riktig god lillejulaften.

Spirituell julekalender luke 22.


 - 22.desember


Ingen agenda i dag. Bare sett deg ned i noen minutter og pust. Lukk øynene,
bli venn med pusten din og la pusten utvide seg stille og rolig.
Observer hva som skjer med deg. Aksepter, og fortsette å puste.
...
Hverken mer, eller mindre.

Ha en fin dag der du er tilstede i pusten din.

Spirituell julekalender luke 21


 - 21.desember
Det er ikke noe vanskelig å gå mot lyset. Det er ikke vanskelig å bare velge bort alle de personen du ikke liker, blokkere på facebook, la være å invitere familiemedlemmer, la være å snakke om vanskelige tema, og sende gode tanker til hele verden, henge opp romantiske bilder med kattepuser og hundevalper som susser på hverandre.
...
Det som krever noe av deg og som skaper endring er å tørre å stå i det mørke og vanskelige, til du oppnår en endring. Noen ganger tar det forbløffende kort tid, andre ganger er det et lengre lerret å bleke og kan ta år. Men endringen kommer, og da varig.

Både innenfor buddhismen snakker de om det, og de som våger å tenke tanken fullt ut hva klarsyn egentlig er. Å se verden klart. Akkurat for det den er. Hva vi mennesker gjør, mot oss selv og mot andre.

For alle mammaer er snille og omsorgsfulle mot barna sine, er de ikke det? Det er jo slik vi forventer av en mamma. Og dessverre, ser vi at dette ikke alltid er tilfelle. For alle politifolk er ærlige? Vel, dessverre her også, det er enkelte som ikke klarer å holde seg på lovens side. Alle de folkevalgte politikerne er vel opptatte av et bedre samfunn? Igjen stopper det opp hos enkelte som ser en stor mulighet til å mele sin egen kake.

Og du da? Er du alltid grei? Eller sleper du på bagasje som du forsøker å dumpe i fanget til andre en gang i blant, når du ikke selv orker å bære børa og åket?

"Don't think I'm never afraid. The only difference is, I know it is just a feeling."

Så vær et lys i mørket. Tilgi deg selv, jobb med gammel bagasje. For hat, bitterhet, aggresjon og utstøting blir din egen vekt å bære.

Aksepter at det du ikke lærte i oppveksten, det må du nå lære deg som voksen. Og vær glad for din evne til å utvikle deg og se.

Velkommen til den virkelige verden. Vær et lys i mørket.

Spirituell julekalender luke 20


 - 20.desember
Vet du hva kjærlighet er? Klarer du og kroppen din å skille mellom betinget (forventninger, krav, straff, konsekvenser, gi/ta) og ubetinget kjærlighet? Vet du forskjellen på agape, phatos og eros? (disse kan du Google)
...
Sett deg ned og kjenn følelsen av en person du vet du elsker. Levende eller død. Et barn, et dyr, en partner, et familiemedlem, ei venninne eller venn. Et menneske/dyr som du elsker ubetinget og du naturlig kan stille opp for personen uten at det koster deg noe.

Lukk øynene, tenk på personen og kjenn den følelsen personen gir deg, i alle cellene i kroppen. Bevar denne følelsen i kroppen, og så bytter du ut ansiktet du først så, med en ny person. Kjenn at du kan beholde samme følelsen av kjærlighet i kroppen også til denne nye personen.
Og så bytter du ut og setter inne flere ansikter. Også folk du kan oppleve som vanskelige eller som mener veldig forskjellig fra deg. Behold følelsen i kroppen og kjenn at du også kan gi kjærlighet til han/hun.

Alle fortjener kjærlighet, uansett om vi mener forskjellig eller er sterkt uenige i hva de gjør, sier og velger.

Og helt til slutt setter du inn ditt eget ansikt. Klarer du også å være kjærlighet for deg selv? Kjærlighet handler aldri om å gi og ta. Men å være. Vær kjærlighet.

Ha en kjærlighetsfull lørdagskveld

Spirituell julekalender luke 19


 - 19.desember
Trenger du en unnskyldning til å pynte deg? Trenger du en spesiell anledning til å dekke pent på bordet, tenne et lys, kle deg i noe du synes er fint?
...
Mange av oss har kjoler og andre penklær hengende i skapet, uten en masse anledninger til å bruke dem. Så hva med å skape litt hverdagsmagi?

Tenk deg om det ringte på døren, og når du åpner, så står det en person der som du virkelig beundrer. Hadde du da tenkt: Å nei, og jeg som har på meg den genseren i dag, eller den slaskete buksa, eller ikke ser ut på håret? Da er du under ditt beste. Ditt beste kan også være i joggebukse og en t-shorte, men da må du også stå for det. Jeg oppfordrer ikke til at alle skal våkne opp som damene i 80-tallets Dynastiet serie, ferdig sminka og med ferdig frissert hår, duftende som ei nyperose. Målet her er ikke kunstig jåleri og fasade.

Nei, bare sørg for at du føler deg vel. Og tørre å bruke det du har i skapet som du ellers aldri får slitt ut. (Bunad på treninga er vel kanskje litt voldsomt.)

Ja til paljetter på en onsdag, ja til glitter på torsdag, og ja til en kjole på en ellers kanskje grå mandag.

Tør å være deg selv i full blomst, med farger selv midt på vinteren. Vær glad inne i deg og vær glad utenpå deg.

Ønsker deg en glad, fargerik og elegant fredag med bling.

Spirituell julekalender luke 18


 - 18.desember 2014



Sjelen din er alltid like intakt, klok og vis. Uansett om du er tre år, trettifem, sekstisyv eller nittito. Det er kroppen som er sjelens filter og formidlingssentral som hindrer den ultimate kommunikasjonen.
...
Så tenk på dette når du ser deg selv i speilet, at du er ikke bare kroppen din og utseende. Du er denne kloke sjelen inne i deg som vet hva som er riktig og vet hva som trengs å gjøres for å oppnå den livskvaliteten du ønsker.

Eldre vitale damer på 90 år kommer ofte med uttalelsen at de føler seg som 22 år inne i seg. Og jeg har møtt gamle 25 åringer som snakker om alt de ikke kan gjøre.

Du og din identitet er den du er inne i deg. Kroppen din er den du behandler den til å bli. Ta vare på og samarbeid med kommunikasjonskroppen din. Lytt til kroppen, den kommuniserer med deg uten ord. Jo mer du lytter til kroppen din, desto mer lytter du til deg selv. Og jo mer du lytter til deg selv, så er du i din kjerne der trygghet, kraft og kjærligheten bor.

Ha en kommunikativ og kraftfull dag.

Spirituell julekalender luke 17.


 - 17.desember


Har du en bestemt følelse av hvordan denne juletiden skal se ut, smake, lukte og være? Vi vil ha snø, vi vil at ribba skal smake godt, vi vil at alle blir fornøyde med pakkene sine, og vi ønsker at alle skal være glade i hverandre og snille siden det er jul. 

Alle kravene vi har, alle ønskene, forventingene og betingelsene vi setter for at dette skal bli definert som en god jul.

Og hva om dette ikke skjer? Hva om du er nedsylta i forkjølelse, sausen brenner seg, de stikkende kommentarene fra Tante Beate svir ekstra godt i kveld, om onkel Roar hiver innpå med akevitten som om det var siste sjanse. Og du egentlig er så sliten selv, at det er mer plikt enn kos?

Lar du denne ene dagen i året få så stor betydning så blir du veldig sårbar. Og det er mye som skal på plass for å kunne pustet lettet ut etter programoppsettet og tenke at puh! det gikk jo bra. Eller du er en som har opplevd mange juler som ikke ble så gode som postkortene og glansbildene viser. Og denne ene dagen minner deg om alt det du ellers savner i livet ditt?

Ja, det er en hyggelig tradisjon å pynte seg, spise god mat sammen med de du er glad i, og å vise hverandre oppmerksomhet gjennom gaver og litt ekstra tid. Men kan vi ikke gjøre dette også en av de andre 364 dagene i året?

Om alt står og faller på denne ene kvelden, disse få timene denne ene gangen i året, så blir spenningen til å ta og føle på. Og det skal kanskje bare en liten gnist til for å tenne et fyrverkeri av følelser på godt og vondt.

Så ønsk julen velkommen, slik du ønsker alle dager i året velkommen. Sett deg ned i 5 minutter i dag eller en av de nærmeste dagene og kjenn (ikke tenk) etter hva som er det viktigste for deg.
Se for deg dagen i ditt indre blikk, time for time, fra du står opp, til du sitter i sofaen med gavene i en haug rundt deg. Hva er viktige for deg om morgenen, hva er viktig for deg midt på dagen, hva er viktig i løpet av kvelden og hva betyr dagen for deg. Når du kjenner (ikke tenker) etter hva som er viktigst for deg, så vil de andre detaljene bare forbli detaljer og dagen din vil alltid bli en god dag.

Som alle dager i ditt liv kan bli.

Spirituell julekalender luke 16.


 - 16.desember 2014

 

Lurer du på hvor veien går? Løper tiden fra deg, og du lurer på hva du egentlig skal drive med når du blir stor?
Mange av oss lar bare livet hende oss. Etter at vi er ferdig med skoler, så lar vi bare livet drive oss videre, fra hendelse til hendelse, fra ferie til neste ferie. Men har du noen mål? Hva er du nysgjerrig på? Hva ønsker du å bli bedre i? Små og store ting.

Det er bra å ha mål, en retning, et fokus. Men om du henger deg opp i kun målet, da blir veien umulig å gå. Så start med de små tingene som fører deg til målet. Rydd i et skap, kast noen gamle klær, mal ferdig en list, sett av tid og klokkeslett til å lese den boken du vil lese. Gå og legg deg tidlig en kveld, og våkne opp utvilt for kanskje første gang på lenge.

Bestem deg for endring, og fortell hjernen din det! Om du føler du løper i et hamsterhjul, så begynn bevisst å endre på ting. Sitt på en annen plass i sofaen. Sitt et annet sted når du spiser. Puss tennene med den andre hånden enn normalt. Bytt klokka over på den andre armen. Handle i en annen butikk enn du bruker. Gå baklengs noen meter når du er ute på tur. Tving hjernen din til å våkne opp, se ting på en annerledes måte og forstå at du mener alvor.
Du kan bytte plass til bildene du har hjemme på veggen. Bytte side i sengen. Sove motsatt vei i sengen en natt eller to. Sov på gjesterommet en natt, bare for å bytte miljø.
Fortell hjernen din at du nå er i endring.

Og du lurer på om dette fungerer? Forsøk først, så ser du svaret etterpå

Spirituell julekalender luke 15


 - 15.desember 2014


Lev hver dag. Gjør hver dag til en dag du minnes. Finn gode minner å ta vare på visuelt, følelsesmessig, gjennom lukter og lyder. Alle sansene dine er egnet til å lagre gode minner.
...
Og lev for de døde. Vi vet aldri når det er vår tur, eller andres. Døden er ikke noe du fortjener eller ikke fortjener. Livet er aldri noe du skal få slippe, men en rekke hendelser og erfaringer.

Døden er ikke et kølappsystem "De rykker stadig frem i køen". Mennesker dør unge, mennesker dør gamle, og mennesker dør midt i livet. Mennesker dør i ulykker, selvvalgt og i sykdom. Det finnes ingen menneskelig logikk i døden, døden har sin egen agenda. Og der en dør lukkes, åpnes en ny.

Lev for deg selv, lev for de du minnes. Lev hver dag, hver time, hvert minutt hvert sekund. Si til de du er glad i at du er glad i dem. Utforsk det du er nysgjerrig på. Gjør nye ting, møt nye mennesker. Utvikle deg selv til ditt fulle potensiale.

I møtet med døden blir vi veldig sårbare. Og det viser at livets flamme noen ganger blåses ut med et enkelt pust. Tillat deg selv å sørge. Unngå å bære på den tunge børen som uforløst sorg kan være. Noen sørger sterkt og tydelig, andre sørger stille. Tillat deg å minnes, være glad, være trist, sint og kjenn på urettferdigheten. La følelseskarusellen snurre og la kroppen og sinnet heale seg selv.

Vær glad du fikk lov til å kjenne dette mennesket, og alle mennesker. Uansett livslengde har levd et fullverdig liv.

Lev ditt liv fullverdig. Hver dag. Dans, le, elsk, vis glede, kjenn latteren og sett pris på det du har.

Livet er evig, evigheten er livet. Kjærligheten likeså.

Spirituell julekalender luke 14

 - 14.desember 2014

Får du tid til indre ro og stillhet? Eller ligger du hele tiden foren deg selv i planlegging, så de stille øyeblikkene brukes til å lage lister og fremdriftsplan?
...
Kilden til ro finnes inne i deg selv. Så om du ikke har tid til å sitte ned og tillate deg selv å gjøre ingenting i noen timer, så sørg i det minste for å legg inn små pusterom og oaser der du får hentet deg inn igjen.

Her er noen forslag. Når du tar deg noe å drikke så VÆR bare i det øyeblikket. Vær i kaffekoppen, teen, vannet uten å ha andre ambisjoner i de minuttene til annet enn å være. Når du kjører avgårde til noe, så sitt ett minutt stille i bilen før du går ut. Bare kjenn på pusten din, hent inn roen, og bare vær i ett minutt. Så kan du fortsette.
Når du står i dusjen om morgenen, så bare vær der og da. Bare konsentrer deg på pusten din og å kjenne vannet som renner ned langs hodebunnen, gjør dette til et øyeblikk der du komme i kontakt med deg selv.

Tenk at du har en av-og-på knapp. Når du setter deg ned så tenk at du slår av, i stedet for å være på hele tiden. Bevissthetstrening til du gjør dette som en selvfølgelighet.

Ha en dag fylt med rolige øyeblikk der ute.

Spirituell julekalender luke 13


 - 13.desember Santa Lucia dagen.


En del av din utvikling handler om å skille mellom gode tradisjoner og dårlige tradisjoner og overtro. I vår historikk finnes det mange blodige og voldsomme historier slik som denne om Santa Lucia. Og religioner har alltid hatt sine martyrer påført grusomheter, eller som i dag religiøse martyrer som påfører andre sitt politiske bud...skap gjennom å ofre seg selv og dra andre ufrivillig inn i konflikten.

Du skal slippe å ofre deg selv. Du skal slippe å ofre deg for barna, familien, mannen, jobben, karrieren, andres sykdom, helsa for jobben eller hva det enn måtte være.
Å ta valg er noe helt annet. Når du står foran livets koldtbord blir du nødt til å prioritere. Det er ikke forsakelser, det er kun valg. Vi kan ikke alle bo i et lite søtt hus, med hage og frisk luft og strandlinje, midt på Karl Johan i Oslo.

Så slutt å tro at du ofrer noe. Du er aldri noe offer. Du er en som velger og står for valgene dine. Vi er så heldige at livet byr på flere muligheter så ta ansvar for deg selv, ta valg og stå for disse.
Så tenk på valgene dine som små seiere og mestringer. Unngå å tenke på det du går i fra som tap. Jeg ser det i kursgrupper når folk blir bedt om å velge noen å arbeide sammen med. Nordmenn er livredde, vi tenker ikke på den vi velger, vi er livredde for alle de andre vi tror vi velger bort i stedet.

Hold fokus, ta ansvar, stå for dine valg.

Og du - ja det er mulig å endre mening, vi vokser, vi kan få ny informasjon, eller livssituasjon eller smak endrer seg over tid.

Velg deg en god dag!

Spirituell julekalender luke 12


 - 12.desember 2014



Du er klokere enn du tror. Eneste forskjellen er at du bør lytte til deg selv i stedet for å løpe rundt og gjøre alt du tror eller synes du burde gjøre.
...
Drikk mer vann sier jeg, "ja jeg vet det" svarer folk. Du må sove nok sier jeg "ja jeg vet det" er svaret. Beveger du deg nok? "Nei, men jeg har tenkt å begynne med det" sier de da. Har du gode nok sko for føttene og ryggen din? "nei, jeg har tenkt på det" svarer de. Spiser du hvetemel når du vet at du ikke tåler det? "Jo, jeg gjør vel det mer enn jeg burde".

Dere vet de aller fleste svarene selv. Og trenger ingen andre til å fortelle dere dette. Begynn med en ting av gangen, og gjør det som er bra for deg.

Allier deg med noen som kan dytte deg vennlig i ryggen. Ikke med å holde opp pekefingeren, men en som er din venn og som kan få tillatelse til å oppfordre deg til å komme over kneika. Trenger du å rydde et skap, kaste ut gamle ting, male ferdig ei list, sende en mail?

Så start din reise til selvrespekt med å gjøre de tingene du vet er bra for deg. Da er mye gjort allerede. Ikke tenk, bare gjør det.

Ha en respektfull dag der ute.

Spirituell julekalender luke 11


 - 11.desember 2014



Tør å ønske deg noe. Tør å se for deg og ønske deg hvordan ditt liv skal være og bli. Og hold på den drømmen og visjonen uten å mistro deg selv. Om du starter med å sammenligne dine mål med dagen i dag, DA vil du føle deg mislykket. VIT at dette er MÅL.
...
Barna lager julegavelister og de får kanskje 80% av det de ønsker seg. Vi voksne skal ikke ønske oss noe vi, vi vil ikke være kravstore, og ender opp med å pakke opp det ene merkelige etter det andre.

Så våg å se for deg det livet du ønsker, våg å ta ansvar for å komme deg dit. For hjernen din er enkel, den tror på det du mater den med av informasjon. Og den forstår ikke forskjellen på tenkt tanke og handling.

Så våg å ønske deg. Ikke bare til jul, men slik livet ditt skal være og bli fremover. Våg å stå forbi følelsene av å skulle mislykkes og redslene for å ikke være bra nok og redselen for endring.

Be universet vise deg vei, og ha respekt for deg selv til å begynne med de små endringene som vil lede frem til de magiske endringene.

Les denne julekalenderen fra starten av, og se om du har fått med deg og integrert de endringene som er med på å skape din fremtid.

Våg å tro på en god dag i dag. Skap din egen magi.

Spirituell julekalender luke 10.

 - 10.desember 2014




I kveld utfordrer jeg deg til å tenke over at alle holdningene dine betyr noe, også på verdensbasis. Et hav består av mange dråper, og alt vi gjør, tenker og utfører påvirker ditt miljø og menneskene rundet deg.
...
Så legg verdi i dine ord, legg en større mening bak dine handlinger, og gi deg selv den verdien du faktisk er. Du er viktig og du har verdi. Du kan gjøre en forskjell for deg selv, for mennesker rundt deg og som en dominoeffekt også for mennesker, dyr, natur på den andre siden av kloden.

Vær klok, vær vis, vis hensyn og stå for fred.

(Fred kan også være å sette grenser, være tydelig for å unngå misforståelser. Fred er ingen hippie bevegelse med anarki som mål.)

 

Vær fred.

Spirituell julekalender luke 9

 - 9.desember 2014



Er du forutinntatt ovenfor menneskene du skal møte nå i juletiden? Om alle som skal i selskapet (familiedramaet?) tenker at det kommer sikkert til å bli som i fjor, så Guess what, det kommer til å bli akkurat som sist gang.
...
Hva med å tenke annerledes? Det har tross alt skjedd ting i disse menneskenes liv siden sist, akkurat som i ditt liv. Tenk på menneskene som "ferskvare", observer dem helt på nytt. Du har sannsynligvis endret deg og fått nye erfaringer gjennom året, og det har nok de også.
Vær interessert, inviter dem til å dele med deg. For familien prater om det samme som den alltid gjør, så vil ingen utvikle seg.
Det ligger mye trygghet i å holde seg til tema-uten-katastrofer, men veldig lite utviklende. Gi deg selv en sjanse til å la de bli kjent med deg på en ny måte, og gi dem en sjanse til å vise seg selv fra en annen side. Om ikke alle åpner seg for det nye, så vil alltids noen gjøre det.

Ha en ny juletid foran deg.

Spirituell julekalender luke 8


 - 8.desember 2014


I dag er utfordringen din å gi komplimenter til folk rundt deg. Og forskjellen fra de fleste komplimenter er at du denne gangen skal droppe å i komplimenter som gjelder ytre ting. Jakker, bluser, frisyrer og sko er flyktige opplevelser.
...
Gi personlige kompliment. "Jeg er så glad for at vi to fant tid til å ta denne kopp kaffen sammen". "Jeg har gledet meg til å se deg", "Jeg er så glad for at vi to er venner", "jeg liker så godt når du ditt-eller-datt" , "jeg er så glad jeg fikk invitasjon til å komme i din bursdag", "jeg setter så pris på vårt vennskap" "jeg er glad i deg for den du er". "Du er en person som inspirerer med til å være den beste versjonen av meg selv".

Så ha en personlig dag der ute. Vær tilstede i ditt liv med de tingene som betyr noe.

Spirituell julekalender luke 7.


 - 7.desember 2014



Tenn et lys i dag. Tenn et lys inne i deg.
...

Rett under navlepunktet tenner du et bitte lite lys, og fokuserer på dette lyset. La pusten stille seg inn rolig og hold fokuset på den bitte lille flammen. Resten av kroppen din visualiserer du bare som et stort rom. Med dette lille lyset midt i.

Så lar du skinnet fra flammen begynne å bre om seg. Lyset vokser utover i kroppen din, lyser opp ryggen, magen, sakte med sikkert nedover i beina dine helt ut til tærne. La lyset skinne opp inn under ribbeina, rundt hjerte og lunger, nakke, hals, ut i armene til fingertuppene og så opp i hodet. La lyset bre seg sakte til alt inne i deg er opplyst.

Slutt å lete etter lyset, vær i stedet selv et lyst og strålende menneske selv. Der kilden er deg selv.

Ha en lysende dag der ute!
Les mer i arkivet » Juni 2016 » April 2016 » Mars 2016
Wenche Tømmervik

Wenche Tømmervik

50, Ringerike

Jobber som behandler, livsveileder er medium og synsk. Holder kurs, underviser grupper og har enkelttimer. Behandler med kranios sakral, healing, theta healing (underbevissthets endring) og selvutviklet streaching. Jobber alltid intuitivt. www.Tommervik.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits