blogg.no » Tommervik

Hva er riktig å si?

I 2004 i april slo jeg tilfeldigvis på tv på dagen og det var overføring fra begravelsen til politi Klungeland som ble skutt under Nokas ranet i Stavanger. Det var flere som holdt tale. Blant annet den rakrygget og ufattelig sterke enken hans. Hennes ord brant seg inn i meg:
"Ikke vær redd for å komme bort til oss og ikke vite hva du skal si, for det vet ikke vi heller."
 
For hva sier vi? Hva er rett og hva er galt? Alle vanskelige livssituasjoner der du føler du har lyst til å vise din støtte. Vise at du bryr deg. Noen mennesker er veldig åpne. Andre mer lukket. Både av de som står midt i livskrisen og de som er rundt personen. Så i slike unntakstilstander tror jeg vi må by på raushet. Ikke la tidvis klønete ord sagt i affekt bli livsstyrende. Unngå å tro at stillhet er avvisning. Unngå å jakte på at andre skal gjette seg til hva du trenger å høre. Unngå å la seg såre over at folk selv ikke vet hva de skal si for at det skal bli rett.
 
I boken The Athonomy of Hope av Doctor Groupman så forteller han at det var umulig å vite hvor mye pasientene ville vite. Noen ville vite alt. Noen ville vite bare litt. Noen ville holde diagnosen hemmelig. Noen ville at kun nærmeste familie skulle vite. Mens andre var helt åpne.
Vi er så forskjellige. Og når vi forsøker å nærme oss i en ladet situasjon kan det lett oppstå misforståelser. Vær raus. Folk er generelt vennlige og mener godt.
 


 
 
 

Min jobb er HÅP.

Jeg tenker ofte når jeg jobber med folk at jeg bare ser en brikke av et menneskes liv. Vi er så komplekse og vi har opplevd så mye at den timen (eller 20 minutter på messene) jeg har med dem, bare gir meg en dråpe i havet av hva de står for og representerer.

Ofte så er det jo de/den tingen som ikke fungerer, eller mangler i livet deres de kommer og tar opp med meg. Når det er ting som folk bryr seg om, virkelig rører dem, ja så kommer ofte tårene. Og det betyr jo bare at vi snakker om de riktige tingene, de viktige tingene for dette menneske i dets liv akkurat her og nå.

Folk er aldri dumme (selv om noen tror det om seg selv), de har mye de kan og klarer, og har klart, de har mye mestret og kommer til å mestre. Folk er aldri ressurssvake, de kan bare være utslitte, gått midlertidig inn i en blindvei, eller løpt i hamsterhjulet for lenge. Folk er potensiale. Alltid.

Så kanskje ha det i minnet når du møter noen. Særlig for oss som har klienter. At vi aldri skal undervurdere folk. For selv om det koker litt i toppen til tider, og alle tankene flyr rundt i hodet på en gang, så finnes det alltid en vei ut.

Så jeg jobber ikke med avdøde mennesker, jeg jobber ikke med syke mennesker, jeg jobber ikke med mennesker som er lost.
Jeg jobber med HÅP.



 

Kjærlighetsguruen - han healer fra høye dimmensjoner og er opplyst i sitt eget ego.

Kjærlighetsguruen. - Når "kjærlighet" blir misbruk.
- behold trusene på
 

 
Jeg har observert dette fenomenet mange ganger. Klienter som forelsker seg i terapeutene sine. Og jeg har hørt mannlige kollegaer spesielt fortelle om dette, samt opplevd det selv som kvinne.
 
Vi i Norge der sikkert 90% av befolkningen ikke kjenner igjen forskjellen på betinget og ubetinget kjærlighet er naive i denne dansen. Vi kjenner ikke igjen alltid forskjellen i følelsene våre mellom agape (den rene kjærligheten til hvert enkelt individ - respekt ), phatos (den kjærligheten du har til familie og gode venner) og eros (begjæret).
Så når en klient som savner kjærlighet har en samtale med en behandler som forstår deg, lytter til deg, respekterer deg, støtter deg, tror på deg og genuint vil deg vel, er det noen klienter som blander disse følelsene. Og det oppstår en form for forelskelse. Begjæret koker og klienten ønsker og gjør seg tilgjengelig for personlig kontakt.

 
Om ikke behandleren/konsulenten kjenner igjen disse blandede følelsene så er det lett å bli besnæret av oppmerksomheten og for noen kanskje å utnytte situasjonen med tilgjengelighet. Jeg observerer noen som farer igjennom som rever i hønsegården, som ild i tørt gress. Og svært få av disse kvinnene som blir en av mange på merittlisten forteller om dette i ettertid, da det er flaut og vondt å føle seg lurt. Mange sier ikke noe fordi det er flaut å dele at man har blitt lurt.
 
En klassiker et at du som alternativ søkende får høre at du har så spesielle evner og at du bare ikke har oppdaget dette selv ennå. Og ego-guruen forteller deg at han skal hjelpe deg. Du skal få bli hans spesiell assistent. Du kan få delta gratis på kurs hos han, og faktisk få overnatte hos ham også. Er han ikke grei?!?!?!  Helt til han i nattens mulm og mørke kommer krypende opp i sengen din, og "skal lære deg å åpne hjertet ditt".

Noen kommer hit med rare navn og spesialdesignede klær. Plakater med lyn og glitrende smykker på. Nei, han er ikke i 5.dimmensjon, han har bare lært seg enkle hypnoseteknikker som gjør at du ramler. Nei, han er ikke spesielt klok, han har bare lært seg en masse fra youtube og blander inn litt mystiske ritualer for å virke spesiell.
 
"Han vekket noe i meg, han fikk meg til å føle meg spesiell. Men nå føler jeg meg bare skitten."

 
NEI, du trenger aldri å kle av deg for å motta healing.
NEI, du trenger ikke å massere, eller ta på healinglæreren din.
NEI, du er ikke spesiell for ham, du er en av mange.
NEI, han er ikke spesielt utvalgt, hvert fall ikke noe mer enn oss andre.
NEI, de trenger ikke å bytte navn for å kunne heale.
NEI, de må også forholde seg til markedsføringsloven. 
NEI, de er ikke så verdensberømte som du tror. Hadde de da hatt behov for å reise rundt på småsteder i Norge?
NEI, han ber deg ikke opp på rommet fordi dere har så spesiell spirituell kontakt, han ber deg opp på rommet for å ha sex med deg.
NEI, du trenger ikke telefon nr hans så han kan hjelpe med å åpne hjertet ditt.
JA, du kan beholde trusene på.
BEKLAGER du er ikke den første.
Flere av disse er kastet ut fra de fleste messene.

Vi har bedt mange om å anmelde. Dessverre vet kvinner at i Norge er det liten sjanse for dømt en overgriper Så det eneste de oppnår er at anmeldelsen blir forkynt for personen og de får sitt eget navn angrepet. I dag er folk på facebook med venner, familie, kollegaer, barna sine. Hun ene sa til oss:
"Familien min nekter meg å anmelde, vi bor på en liten plass og det vil gå som ild i tørt gress blant naboene."
 
Vær deg bevisst din kjærlighet. Alle fortjener å få kjærlighet (agape), men respekter deg selv nok til at du velger ut hvem som skal få dele din nærhet (eros).



 

Finnes det flere dimensjoner?

Finnes det flere dimensjoner? Såkalte parallelle verdener?
- personlig erfaring tilsier JA
 
Vi mennesker, dyr og planter kommuniserer via vibrasjoner.
ALT er vibrasjon. Og det finnes garantert en mer kjemisk/fysisk måte å forklare dette på, og garantert mer detaljrikt en min fremstilling.
Lyd er vibrasjon.
Lys er vibrasjon.
Varme er vibrasjon.
Følelser er vibrasjon (ha kjemi med hverandre).
All informasjon er vibrasjon.
OG All vibrasjon er informasjon.
Lav menneskelig vibrasjon = frykt.
Høy menneskelig vibrasjon = kjærlighet
Åndeverden er sjeler uten kropp (spirituell filosofi).
Åndeverden vibrerer derfor raskere enn oss, fordi de ikke har en treg masse (kroppen) å måtte dra med seg.
Tanker er i følge åndeverden 600 ganger MINDRE enn atomet.
Så jeg kan tenke at jeg skal gå ut døra.
Men det tar noen sekunder å bevege min trege fysiske kropp etter tankene og ut døren.


 
____________________________________________
Det finnes lyder og lys som er under våre menneskelige frekvenser, og det finnes lys og lyder som er over våre menneskelige frekvenser.
Så langt er vitenskapen og vi enige (minus åndeverden og følelser da).
Dette er det vi vet PER I DAG.
____________________________________________
Åndeverden står ikke til høyre eller venstre eller bak oss eller foran oss. Åndeverden ER, på lik linje som lys, lukt, varme/kulde.
De kan, slik som vi, dirigere sin energi, og tettheten (konsentrasjon, fokus som en spotlight) i en retning.
I fysikk sier man at: Det finnes ikke et mørke, det finnes kun fravær av lys. (Einstein) Som på en lys-dimmer.


 
_________________________________________
Alle de forskjellige lagene med energi, bølger, partikler (kvantefysikk) har forskjellig informasjon. (se vedlagte bilder)
En indianer i Amerika ville legge øret ned til skinnegangen, og vite at toget kommer via vibrasjonene i skinnegangen, lenge før de kunne se eller høre det.
________________________________________
1. Jeg skulle rense en stall, og plutselig så jeg  en gjeng med nisser. Jeg vet ikke hva man sier til nisse. Sender man dem videre som åndene? Jeg ba nissene om ikke å ha møte i stallen, fordi de skremte småjentene som skulle stelle hestene. Og det ble stille i stallen sa de som bodde der. De hadde også sett nisser.
2. Jeg hadde en følelse av å ha veldig høye smale vesener med meg. Ca 3 meter høye. Men dette var jo bare min egen opplevelse. Så skulle jeg undervise en gruppe, og 3 av personene rett fremfor meg stirret plutselig bak meg, og jeg fulgte blikket deres bevege seg OPP bakom meg. Hun ene sa: eh..... vet du at det står noe veldig høyt bak deg?
3. Jeg satt ute og leste i en bok utendørs. Da jeg plutselig fanget opp tunge vingeslag som av noe veldig stort flygende dyr. Og dunk, så følte jeg en tyngde som landet ved siden av meg. Et dyr på ca 2,5 meters høyde og som lignet på en slik griffin/dinosaurfugl fra middelalderkunst (Nidarosdomen og Notre Dame). Senere gikk jeg på kurs med inka folk og lærte om deres APOS, som er fugleåndene som vokter fjellene.
Jeg tror dette er at vi kan se bakover i tid og se dinosaurer, og muligvis er det dette som skjer i Lock Ness (nå innsjø, tidligere med havtilgang) der noen ser monsteret..
4. Jeg har sittet i skogen og sett alvelignede vesener rundt blomstene, som har vært med på å forme energiene.
5. Jeg har opplevd 3-4 ganger at folk som har vært i krise senere har fortalt at JEG var i rommet, mens jeg var hjemme hos meg selv og ikke viste noe om hendelsen før i ettertid.
_______________________
Dette er noen av mine opplevelser. Men jeg har ingen bevis. Jeg VET ikke hva det er kroppen min har plukket opp for noen vibrasjoner.  
Jeg gleder meg til den dagen vi forstår mer.
Enten i min levetid, eller når det blir min tur til å forlate den fysiske verden.
__________________________________________

Så du er et medium?

 

Er du en danser, eller like du å danse?
 


 
 
Jeg bruker ofte å sammenligne mediumskap med det å danse.
Noen er aldri ute på dansegulvet.
Noen er publikum.
Noen danser en gang i blant.
Noen danser når ingen ser.
Noen melder seg på swingkurs.
Noen prøver seg en periode, for så å falle fra.
Og andre blir profesjonelle dansere.
 
På lik linje med absolutt alt annet en ønsker å bli dyktig i, så gjelder det å innhente informasjon, lære fra forskjellige andre medium, lære seg grunnteknikkene og støtteteknikkene. Og øve, øve og øve. Talent og vilje må gå hånd i hånd skal du nå dine mål. Ærlighet, redelighet og åpenhet er viktige ingredienser på din vei.
 
Medium er ingen beskyttet tittel. På lik linje som healer. Er du en healer, eller like du å heale?
Selv om mediumskap er morsomt og åndene har fantastisk humor, så er det et fag en bør respektere. Folks pårørende ønsker å komme igjennom for å vise at livet fortsetter etter den fysiske døden. Og kontakten med en avdød kan bety mye for den som får besøket og bekreftelsen på evig kjærlighet.
Jeg observerer tidvis medium på scenen med variable kvaliteter. Aldri fordi den som utøver mediumskap er ondsinnet som person, men fordi de enten mangler kunnskap om faget eller selvinnsikt.

De som danser med profesjonelle dansere.
(Bilde fra: Skal vi danse)
 
Jeg er absolutt FOR å ha øvingsarenaer der målet er å utvikle sitt mediumskap, og formålet er å være en kanal i samarbeid med  åndeverden. Men skal du være lærer så må du tenke grundig igjennom hva ditt behov er. Ønsker du å formidler fra åndeverden, eller ønsker du å fremstå som flink og spesiell selv?
Det er mange selvoppnevnte ego-guruer i denne bransjen, og mange nye faller for alle triksene fordi de selv mangler erfaring til å se forskjell på en god og dårlig lærer. Og ingen lærer er 100% dårlig. Det vil alltid være elementer man kan plukke fra den enkelte. Men om intensjonen bak handlingene er av annen karakter enn ren formidling, da ser jeg at denne læreren slurver med detaljer og elevene plukker opp ikke bare triksene, men også holdningene til denne læreren.
 
Så tenk igjennom din intensjon og dine mål. Den vil alltid legge føringen for hvordan du utøver alt her i livet.
 
Lykke til i din utvikling. <3

22.02.2017

Prinsessen på erten
- Når høysensitive latterliggjøres (nok en gang).
 

 
Vet DU hvordan det er når alle merkelapper i klærne klør? Vet du hvordan det er når spesielle klesplagg får deg til å være mistilpass eller føle deg elektrisk. Vet du hvordan det er å være den eneste i rommet som hører at lyspæren lager pipelyd før den går? Eller et annet elektrisk apparat piper syltynt. Vet du hvordan det er å kjenne både lukten og smaken på melk bli søtlig rett før den blir sur?
 
Hører du forskjell på varmt og kalt vann i springen? Hører du forskjell på salt og sukker når du rister lett i skålen? Plages du av lukten fra matpakken til kollegaen din på jobben? Smaker du på springvannet at noe er galt? Kjenner du lukta fra søplebøtte med en gang du kommer inn i gangen, og ingen andre reagerer? Må du ta vekk mattallerken med en gang etter at du har spist, fordi lukten som sitter igjen er for intens?
Får du noia av lukten fra klærne til den du sitter ved siden av på bussen? Og ingen andre legger merke til det.
 
Merker du når folk lyver til deg, men prøver å gi dem tvilen til gode? Merker du når noe er galt før det skjer? Kan du ta og føle på stemninger i rommet og klarer å adressere elefanten lenge før andre har reagert?
Liker du best å jobbe med dine ting om natten, eller på søndager og ferier når det er stille i sfæren? Lar avisen ligge fordi alle bildene av død, smerte og vold går ekstremt inn på deg.
 
Blir du overveldet på kjøpesentre? Du går ikke på konsert uten faste sitteplasser, og aldri på festivaler? Går du av Kolsåsbanen på morgningen der folk står som sild i tønne og alle lukter parfyme, sjampo, kremer, hårgele og intens tannpasta? Bruker du selv kun kremer som ikke er tilsatt lukt?
Blir du hysterisk av høye lyder som for eksempel reklamepausene på TV. Finnes det gitt type bestikk du ikke kan spise med fordi metallet iser i tennene dine? Når du må gi bort et spiseservice fordi bestikke som skraper imot lager så sinnsyke lyder når du spiser at du ikke klarer å bruke de tallerkenene.
Blir du kvalm av matlukter? Reagerer du sterkt på trekk. Merker du underlaget under skoene dine der du går? Får du problemer med øynene når det er åpne lyspærer eller skarpe led lys, lysstoffrør i taket og andre fancy skarpe lysløsninger.
 
Finnes det sengetøy du ikke kan sove i? Opplever du enkelte gjenstander du ikke klarer å ta i. Føler du at du må vaske hendene dine ganske ofte, "fordi det er noe på dem" (ikke OCD).
OG ikke minst. Tåler du mindre dose medisin?
Jeg skulle ha en operasjon, og ba dem høre på meg ang narkosedosering. Det gjorde de ikke. Og jeg våknet etter narkosen ved 3-tiden, DAGEN ETTER.
Neste operasjon lyttet de, og da reduserte de dosen og jeg våknet normalt.
Jeg sluttet å drikke vannet fra krana 3 uker FØR vannverket gikk ut med advarsel om at folk måtte koke vannet pga en måkekoloni som hadde slått seg ned ved drikkevannskilden.
 
NEI du trenger ikke være et sart lite offer som koker over av følelser hele tiden. Slik sensitive gjerne blir fremstilt som. Og særlig da av usensitive som med en arrogant mine og demonstrativt drikker den melka du akkurat har påpekt at er sur, og de sier de ikke merker noe. De samme menneskene som påstår Grandiosa smaker godt.
 
Vitenskapen sier: Det har vi ikke forsket på, så det eksisterer ikke.
"Vanlige" folk sier: Når jeg ikke føler eller merker noe, så er det du som fantaserer og er dramaqueen.
 
VI EKSISTERER. VI ER HER.
Like fintfølende som en musiker som hører tonenyansene. Like fintfølende som en bilmekaniker som hører på lyden til en bil hva som er galt med motoren. Slik en kokk finsmaker på maten og vet hvilket krydder det er for lite av. Like fintfølende som en blind som kan lese blindeskrift. Like fintfølende som en hund som vet at eieren er på vei hjem, uansett klokkeslett på døgnet.
Så er det ikke heller spennende å vite at noen av oss er SuperSonic? Og at mange kan gjøre sine finfølenheter til yrker og profesjoner som du tjener på å ha dyktige aktører til?
 
Eller er det skummet at vi merker mer enn deg? At vi sanser ting du ikke gjør? Vel, det vil alltid være folk i verden som er bedre enn deg på noen områder. Om det er med penger, å kjøre bil, programmere dataprogrammer, balansere på line eller vise aksept.
For vi er her, enten du vil eller ikke. <3
Kjente du på den, eller himlet du med øynene nå og snøftet?
 
Så la nå Märtha få drive med sitt da. Hun er akkurat som oss andre. Forskjellen er bare at faren hennes er konge.
 
Ha en sanselig dag.

Lav selvfølelse uten å forstå det selv?

Jeg tenker på at jeg stadig møter mennesker i Norge med lav selvfølelse. Og de som sliter mest er de med høy selvtillit og lav selvfølelse. For de forstår ikke at de har lav selvfølelse, fordi de er jo så flinke!?! De kan jo så mye, så da kan vel ikke ha dårlig selvfølelse?
Å jodda.
 

 
Det er stor forskjell på å være og å gjøre.
Om du stadig har behov for å vise til produkter, resultater, få oppmerksomhet og applaus, være spesialt utvalgt og at bekjennskapslista di består av mange kjendiser. Og de gamle vennene dine ikke får oppmerksomhet. At du har lært deg på et quick-fix-"mindfullnesskurs" at du må velge riktige venner og de er like strebere som deg. At om du inviterer så er det med program, nettverksbygging og de riktige relasjonene.
Om ferien din må være proppfull av "å gjøre ting" bryte rekorder, henge i stropper utenfor 300 meters høye broer og hvert sekund av ferien er planlagt. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
 
Når du på jobben har behov for stålkontroll, og du er villig til å manipulere, herske og fraskrive deg ansvar, fordi det er alle andres feil. Da kan jeg nesten love deg at dette bunner i lav selvfølelse.
 
Du gjør ting med barna dine. Og du er supermum, superdad på skolen. Engasjert og krever engasjement av læreren. Du må gi råd til barna dine hele tiden, og du lytter dessverre aldri til dem.
Da er tiden inne for å puste. Og begynne å komme i kontakt med deg selv igjen. Kjenne på hvor du er og hva du vil. Ikke hva du tror du bør gjøre. Lytt, pust, lytt litt til og pust litt dypere.
Du er bra nok. Bare som deg selv.

Coaching med Livet som innsats? Kamuflert konsept rettet mot ME-pasienter.

 

"Om du ikke får dette til, da er det din feil, du vil ikke bli frisk. Alle som GIDDER å gjøre dette blir friske"
LP-instruktøren




Jeg ble med en venninne som ledsager på et kurs innen «Lightning Process (heretter kalt LP) holdt av LP-coach Live Landmark»

12.-14.desember 2016 ? Lysaker Torg 15 - Pris per kurs 16.500,- kr for 3 dager med oppfølging.
Jeg som ledsager betalte ikke da jeg skulle være en sparringspartner for min deltagende venninne.
Jeg stilte meg åpen til kurset, og hadde ikke satt meg inn i hvem instruktøren var på forhånd.

Bakgrunn

Kurset er et konsept fra engelske Phil Parker http://www.philparker.org/ og henvender seg direkte til ME-pasienter i Norge.
På nettsiden til instruktøren jeg erfarte så står det ingenting om ME, kun en artikkel og boken hun har skrevet.
Hun skriver om stressmestring, om søvnbedring og om bedring av fordøyelse.
På kurset jeg deltok som ledsager var det 10 nøye utsilte ME/CRF-pasienter.  

Dette betyr at gjennom hennes virke faller hun innunder Loven om Alternativ Medisin (ikke offentlig utdannet behandlere), 
Samt Markedsføringsloven og Loven om Helsepersonell.
Her brytes alle.

Videre er konseptet svært sektisk.
* Når du søker om plass, må du ikke stille spørsmål, da får du beskjed om at du ikke er klar til å bli frisk. Nektes plass på kurset. (hersketeknikk)
* Ingen kritiske spørsmål godtas.
* Ingen spørsmål skal stilles.
* Ledsagere får kanskje stille spørsmål dag 2 eller 3 i gruppe ute på gangen.
* Ingen får fortelle om kursinnholdet eller dele din opplevelse med noen.
* Blir du ikke frisk av kurset så er det din egen feil, da vil du ikke bli frisk.
* Ingen notater (her skyldes det på Åndsverksloven, men den gjelder faktisk ved videre bruk, ikke som internnotat).
* Kursdeltagerne må selv ta på seg skylden for sin sykdom ved at de må si: Jeg GJØR ME. - aktivt.
* Ved kursslutt 3.dag må ME-pasientene skrive under på en kontrakt der de skriver at de er friske.

Instruktøren ber folk om å sende inn en søknad. På denne måten siler de deltagere. Stiller du spørsmål, er du usikker på om du ikke klarer prosessen, eller på noen annen måte viser at du tenker selv. Da får du avslag på søknaden med beskjed om at du ikke er klar og ikke vil bli frisk.
På nettsiden står det at dette er stressmestringskurs, men utsilingen er nøye så på det kurset jeg deltok på satte det 10 deltagere.
Alle med ME - CRF diagnoser. Utsilt og deltatt på intervju før de fikk godkjent kurset.
Slik hjelper hun ikke folk, men sikrer seg en gruppe uten motstand.

"Loven om Alternativ Medisin forbyd behandlere/kursholdere å henvende seg direkte til enkelte pasientgrupper og å behandle spesifikke diagnoser"

Jeg ble kastet ut av kurset etter første dag.
Jeg stilte ett spørsmål hvem "vi" var når hun snakket. Jeg noterte noen stikkord og tegnet i margen på en blokk.
Damen ved siden av meg blåkopierte alt fra tavla. Live pekte på meg, og spurte hva jeg noterte.
Jeg sa stikkord. Og hun påpekte at det ikke var lov. Ikke et ord til damen ved siden av meg.   
Jeg sa i pausen at det er flere måter å tenke tilfriskning og at LP hadde noen som lykkes og andre som ikke blir friske.
Da ble jeg tatt til siden og kursleder bombarderte meg med følgende spørsmål:
Hva er din utdannelse? Hva jobber du med?
Er du frisk?
Jeg spurte om hun stilte alle ledsagere dette spørsmålet. 
Morgenen dag 2 kom det en sms om at jeg ikke var ønsket videre på kurset.
Hun hadde først  ringt min venninne og fortalt dette. Så jeg ble også oppringt av venninne min som sa hun hadde fått telefon fra Live Landmark.

Full kontroll og manipulasjon
Alle spørsmålene som stilles er spørsmål hun vet svaret på forhånd.
Om du ikke svarer slik hun vil fortsetter hun å spørre til du svarer det hun vil.
Full kontroll, ingen overraskelser. Ingenting hun ikke kan håndtere.
Ingen individuelle svar annet enn egen følelser hos ME-pasientene.

Vi ble bedt om å gjøre en bevegelse med et stopp-ord (hentet fra psykodrama).
For de som ikke gjorde denne oppgaven av ledsagerne så ble dette påpekt og vitset om.
En klassisk hersketeknikk er latterliggjøring.

Kjent for å sin væremåte
Hun sa selv at hun kunne bli oppfattet som «bestemt», og dette var pga av at hun hadde så rette øyenbryn. 
Hun ba deltagerne å heve øyenbrynene om de opplevde at hun ble for streng.
Jeg undersøkte litt rundt, og det viste seg at hun var kjent for denne oppførselen.

Ingen informasjon, og feil informasjon
Om at det finnes flere typer forskning på området. Her var LP det eneste som var forsket på.
Alt annet ble latterliggjort og kalt "alternativ kjøret".
Hun hadde personlig ingen bedring (før hun selv jobbet med egne sabotørtanker) og latterliggjør legene som forsøkte å bygge henne opp med ernæringsbevissthet etc.
På nettet blokkerer hun alle som kommenterer kritisk, eller sletter kommentarer som ikke passer inn i hennes univers.
Null dialog.
Nok en klassisk hersketeknikk.

Bruker deltagerne som repeterer til her-er-vi-alle-av-samme-oppfatning.
Manipulativ adferd gikk igjen i undervisningen da hun brukte de som repeterte kurset til å bekrefte hennes påstander:
Ikke sant, Petter? Ja, svarte Petter da. Ikke sant, Hilde? Ja, svarte Hilde da.

Påfører skyld og skam
Det er din feil at du er syk, og det er din feil om du ikke vil bli frisk.
Hersketeknikk som skaper farlige føringer.
Mange tidligere deltagere forteller om kjempe nedturer etter kurset da de ikke blir friske som lovet. Og stor skam over at de nå trodde at de selv ikke ville bli friske og at de hadde påført seg selv sykdommen. Enda de har gjort teknikkene lært på kurset.

Forsøkte selvmord etter ME-kurs - LP med Live Landmark - tilbudt nytt kurs som kompensasjon.
https://www.nrk.no/livsstil/forsokte-selvmord-etter-me-kurs-1.7891470

Kan loven  - forsøker å unngå kravene
Ved å lese igjennom nettsiden så ser jeg at diagnosen ME ikke er nevnt et eneste sted. Derav utsilingen i søknadsprosessen.
KUN via en artikkel og boken hennes vises linker direkte til diagnosen ME.
Dette forteller meg at hun KAN Loven om Alternativ Medisin, og forsøker å unngå dem.
Mange som kaller seg coacher tror ikke loven gjelder dem. Men så lenge de skriver om resultater som
bedre søvn, stressmestring, bedre fordøyelse m.m. så er dette helserelaterte aktiviteter. Ergo gjelder loven coachene også.

"Alternativ behandlere har ikke lov til å behandle diagnoser. Behandlingen skal foregår helhetlig"

Gjestebok
"Alternativ behandlere har ikke lov til å ha gjestebøker og referanseoppføringer"
For hvem skriver? En kollega? En nabo? Mannen til en venninne? En venninne? En du har betalt?

Artikler i ukebladene
Ukebladene skriver sjelden direkte om coacher og metoder da dette anses som reklame.
Det som er vanlig er at behandler/kursholder mer en av sine pasienter/klienter om å ta kontakt med ukebladet for å få inn en
"Jeg -ble-frisk historie". LP reddet livet mitt. KK har en slik artikkel i skrivende stund der en av omgangskretsen til Landmark forteller.
"Alternativ behandlere har ikke lov til å linke til artikler på hjemmesidene deres"





Jeg stiller derfor STORE spørsmål om forsvarligheten av Lightning Prosess som behandlingsmetode.
Og jeg stiller enda større spørsmål ved kursleder og behandler Live Landmark som ME-pasienter har forsøkt å kjempe mot lenge. 
ME-pasientenes varsko oppfattes fra andre som sutring, ME-pasientene blir ikke tatt seriøst, enda det er de som utsettes for dette presset om å delta på LP kurs til 16.500 kr.

Da jeg delte mine opplevelser i gruppene for ME-pasienter på facebook eksploderte samtaletråden og folk fortalte sine historier. Jeg fikk backet opp mine opplevelser 100%. For er jeg den sura dame på kurset som er furten for at hun ble kastet ut? Er jeg sjalu på Live Landmarks markedsposisjon?
Om du tenker dette så vær vennlig å heve debattnivået opp.
Jeg går i prinsippet løs på min egen bransje her. Jeg kan risikere å stenge døren mellom offentlig helsevesen og alternativ behandlingsteknikkers samarbeid.
Vi har god tradisjon for å henge ut og angripe varslere i Norge.
Så NEI, det jeg tjener på dette er respekt for denne gruppen av syke mennesker. resept for Lovene vi behandlere skal kunne følge med letthet.
Belyse en kursleder stil som er aggressiv, arrogant, manipulativ og kontrollerende.
Jeg har om lag 80 kurs bak meg, og har ALDRI opplevd lignende.  

Så på tide å gå dette konseptet og denne  instruktøren etter i sømmene?
På tide å lytte til ME-pasientene som utsettes for dette?
ER DETTE KONSEPTET VIRKELIG NOE SOM SKAL TILBYS SÅRBARE OG SYKE MENNESKER?

Flere linke som tar for seg Lightning Process

Kan LP forsvares som ME-behandling?
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/05/18/kan-lp-forsvares-som-me-behandling/?x=MjAxNi0xMi0xNCAxMjo1MDo1Mw%3D%3D

Det holder nå Live Landmark
https://melivet.com/2015/05/13/det-er-nok-na-live-landmark/

En analyse av Phil Parkers Lightning Process
http://tjomlid.com/2010/07/13/en-analyse-av-the-phil-parker-lightning-process/

BM Ikke nordlending - redselen for fremmede

BM: Ikke Nordlending
 

 
Vår redsel for menneskegrupper og behovet for å skylde på noen går som en opphetet og glødene rød tråd gjennom vår historikk. Den gjenspeiler seg i stereotypiske skurker i filmene og vår måte å uttale oss og sette nedlatende navn på egendefinerte grupper.
På 1920-30-40 tallet. Da var verden redde for jøder. Jøder hadde lenge ikke adgang til Norge og USA m.fl.
Fra 1940-tallet og delvis frem til i dag, da er tyskerne farlige folk. Se bare, selveste Trumpen viser seg jo til og med opprinnelig stamme fra Tyskland.
Og Japanerne var farlige, men vi synes litt synd på dem pga a-bombene.
Så ble det farlig med gulingene, Charlie - fienden som graver huler og ikke skyr noe som helst.

Og så kom kommunistene, de røde, Mao, når flere først hadde dyrket ham, og oppdaget hva han hadde bedret med der borte bak muren sin.
I den perioden der folk gikk med kina-sko og Norsk Skuespillerforbund hadde gruppereiser til Albania (!).
Så var vi redde for folk fra Midtøsten.
 
Oslofolk var redde for Nordlendinger. Og da pakistaneren kom, så var vi litt redde for dem også. Ikke bare luktet de hvitløk, men de skilte seg markant ut med fargerike klær og syntes godt blant blekansiktene som spiste melkesjokolade til niste og selveste søndagsmaten en kvikklunsj, appelsin og kakao.
Så på 80-tallet da ble vi igjen redde for russerne. Etter at Rambo sloss med russere og de hadde invadert Afganistan. Så likte vi ikke Irak, for de (jepp, flertall som i alle sammen) hadde jo invadert Quwait.

Og så var det den afro amerikanske befolkningen, og så kom mexicanerne.
Siden Bush utpekte "The Axis of evil" ja da ble arabere utpekt som de skumle typene. Også noen folk fra Afrika da, dem er det alltid lurt å være litt redde for i utgangspunktet.
Og vi har vært redde for sigøynere, kvener, samer, polakker, litauere, og kanskje vi nå skal bli litt redde for amerikanerne også siden de er så gærne via den nye presidenten sin. Å holdt på å glemme tyrkerne, som fikk æren av å være skurkene i den forrige James Bond filmen.
Så nå kan vi velge hvor lenge vi vil være redd for de siste påfunnene. Og ved vår redsel er vi med på å skape et kaos rundt oss.
Kanskje noen har noen gode forslag om hva vi burde være redde for i neste etappe?
 



 

Sjalusi er aldri noe krydder

 
I dag diskuterte psykolog Sissel Gran sjalusi på GMN. Og jeg synes vel stort sett at jeg kan resonere med det meste av hva jeg tidligere har hørt henne prate om. I dag var ikke det tilfelle.
                                                                 
 
Det finnes ingen "sjalusi light" som er ok, sjalusi er en vond følelse. Punktum. Jeg kjenner ingen som har sagt til meg at de opplever å være sjalu selv, eller en sjalu partner som en god ting. Uansett om det er den sjalue eller partneren som snakker.
Sjalusi begynner med usikkerhet. Redselen for ikke å være bra nok for partner, ikke pen nok, ikke det beste ligget, ikke de fineste puppene, ikke den spenstige, mest utholdende, den mest akrobatiske og med giga orgasmer. Redslene for å miste en du er glad i, redselen for å bli forlatt, redselen for at det alltid vil finnes noe bedre der ute. Redselen for partners historikk, fordi vi måler oss opp mot absolutt alt som har vært i nærhet.
 
En person som er glad i seg selv, ville aldri gamble på sitt forhold til sin partner. Hvorfor sage av den greina du sitter på? Hvorfor frivillig skape et helvete hjemme, og ikke stå for egne valg? Hvorfor leve et dobbeltliv som du vet ikke gagner noen? Hvorfor ikke være stolt av partneren din og få henne/han til å stråle? Hvorfor ikke investere i et bra forhold, i stedet for å slite fysisk og psykisk med den du deler seng med, og som burde være din beste venn?
 
Hvorfor tenke så lavt om seg selv at du aldri føler deg bra nok? Hvorfor leve i en evig dualitet og konkurranse der du ser på alle rundt dere som potensielle trusler? HEY DE'ER DAMA MI ASSÅ! Ja, og det burde dama de utmerket godt være i stand til å signalisere selv. Grensesetting er en fin evne. Behovet for den evige oppmerksomheten fordi din brønn med tro på deg selv er knusktørr. Om du fyller den selv, så trenger du ikke andre til å fylle denne for deg hele tiden.
 
Tror du at kjærlighet er når partner krever deg med sinne, sjalusi og drama? Er du drama-junkie? Er det først da du tror på kjærligheten? Når noen skriker høyt og lager et helvete av sjalusi? Sjalusi er aldri kjærlighet, det er helt andre mekanismer som trigger dette. Det er heller mangel på kjærlighet. Kjærlighet og respekt for seg selv.
 
                                                              
 
Tror du at sjalusi er "å stå opp for deg" så forveksler du igjen kilden til denne følelsen. Sjalusi er egoistisk og eiesyk. Å stå opp for er en som stiller opp for deg om du skulle bli syk, om du skulle kjempe for å vinne en sak, om du skulle velge uortodoks og samfunnets justis prøver å høvle deg ned. En som står ved din side, selv når du en gang skulle trå feil.
 
Sjalusi er aldri romantisk! Sjalusi er som et virus. Om du først lar dette komme inn i et forhold så er det utrolig vanskelig å få ut døren igjen. Tillitt er et valg og en styrke. Hvert par må jo selv definere grenser, og holde deg til det. Så enkelt, så tilkludringsfritt. Snakk om det, hvor går din grense, hva mener partner om samme sak. Vær tydelig på hva som ikke er ok for deg!
 
Om så grensen for tillitt blir brutt, så er det jo opp til den enkelte i parforholdet å kjenne etter om dette var et blaff som kan tilgis, eller om sviket og tillitsbruddet var så stort at du aldri vil å fred med tanken om at dette kan skje igjen. Forgive and forget, or move on togheter. Ingen mellomting.
Så gjør deg selv en tjeneste. Unngå å slippe sjalusien inn i ditt liv. Den er oppspisende, ødeleggende og selvdestruktiv.
 
Vær din egen beste venn! Bestem deg for å ha et bra liv!
Ikke finn deg i tull! Stå for dine valg, slik det burde være naturlig for partner.
Hold fokus på kjærligheten og respekter hverandre og deg selv.

                                                                     

 
 

Jeg, en ekstrimist

I dag ble jeg kalt en ekstremist etter å ha diskutert med en fyr som er svært ensidig i sine debattinnlegg.
Og etter noen sekunder så tenkte jeg at jommen har denne fyren rett.

* Jeg er EKSTREMT for fred.
* Jeg er EKSTREMT for å behandle dyrene med respekt.
* Jeg er EKSTREMT for individets respekt og rettigheter.
* Jeg er EKSTREMT for at vi skal behandle hverandre bra.
* Jeg er EKSTREMT for at vi har et felles ansvar på kloden.
* Jeg er EKSTREMT for folks valgfrihet så lenge det ikke skader eller undertrykker andre.
* Jeg er EKSTREMT for ytringsfrihet så lenge det ikke oppfordres til vold, nedsettende handlinger og ord og alt som ikke har en fredelig hensikt.
* Jeg er EKSTREMT for at folk skal slippe å leve i frykt, med bomber som detter ned over hodene deres med fly eller droner de ikke engang kan vite om og skjerme seg for.
* Jeg er EKSTREMT for at vi skal kunne ha tilgang til usensurert informasjon og kunnskap.
* Jeg er EKSTREMT for at folk som sliter med helsa si skal få hjelp over kneika til å komme seg på beina igjen, så fort som mulig. Tilgang til nødvendige medisiner og behandlinger.
* Jeg er EKSTREMT for nulltoleranse for korrupsjon, umulighetskontrakter og slavetilstander.
* Jeg er EKSTREMT for en planlagt forståelse av å minske jordens forurensning.
* Jeg er EKSTREMT for menneskeverd for alle - uten unntak.

Så ja, jeg er nok en ekstremist.

And I'm proude of it.
One People - One World - One Prayer

Slutt å skylde på åndene

Slutt å skylde på åndene



 

En veldig vanlig ting jeg observerer de siste 12 årene er at når folk begynner å åpne opp for sitt indre så det første som skjer er at det dukker opp masse frykter.
Ja, dette er naturlig fordi det første nivået du kommer til er din egen underbevissthet. Her ligger alle programmeringene du har med deg fra dine foreldre (og bakover) og ditt eget. Alt det du tror om deg selv. Hva som oppleves som farlig, det du tror du ikke kan mestre, redselen for ikke... å bli elsket og redselen for å bli avvist.

Og så skjer misforståelsen: "Åndene vil meg noe vondt".

Nei, åndene vil deg ikke noe vondt. Du er din egen sabotør, dette klarer du helt fint på egenhånd. Noe tillært, og noe egenopplevd. Når du jobber med din egenutvikling/selvutvikling vil du belyse disse sperrene/blokkeringene og komme deg videre som menneske.

Åndene kan vise oss hva vi bør jobbe med. Eller de kan være med på å forsterke situasjoner så du skal forstå at du for eksempel må sette grenser, lære å elske deg selv, lære deg å være glad uten at alt må være perfekt, lære deg at ikke alt handler om deg hele tiden. Og 1000-vis av andre programmeringer vi går rundt og tror på.

Jo mer du fjerner disse sabotørene, desto renere vil ditt mediumskap være. Dette fordi du fjerner sensuren og rett/galt holdninger og sort/hvitt synet på verden.

Så slutt å skylde på åndeverden. Du er ansvarlig for ditt eget liv. Du bestemmer hvordan ditt liv skal være.

Bli forbanna!

I Norge så er det tabu å være sint. Vi liker ikke hissigpropper i familien, på jobben eller blant venner. Noen mennesker oppfører seg slik at de som er rundt personen føler de lister seg på tå rundt i et minefelt. Der vet du aldri når det skal eksplodere under føttene dine og du har ingen steder å gå i dekning.

                                                   
 

Et udetonert sinne som koker over på de merkeligste plasser. I taxikøer nattetider, under en fotballkamp, under en kjærestekrangel, bak rattet i en bil og på nettet som et bittert, beskt og aggressivt nettroll.
Og det iskalde raseriet til en forsmådd elsker, en arbeidskollega som ikke fikk det slik han/hun ville eller et familiemedlem som starter et sykt spill med å sette folk opp mot hverandre eller for å erverve penger personen føler seg kvalifisert for å innkassere. For ikke å snakke om skilsmissekampen om barna med BV som en av spillebrikkene.

Slikt "sydlandsk temperament" er vi ukjente med. Vi konfliktskye nordmenn som ikke liker ubehageligheter. Redde for å bli avviste, uthengte, pekt på og redde for å gjøre noe feil. Da tyr vi heller til angrep der vi selv sitter trygt, som bak en pc eller et ratt.

Så vi undertrykker sinne. For hvor skal vi gjøre av dette sinnet? Om du ikke bedriver idrett så finnes det ikke noen særlig arena for å ta ut denne overskuddsenergiene. Vi trenger å blåse ut, vi trenger å få ut dette trykket på en sunn måte. Uten å sette oss selv eller andre i fare.

For adrenalin som ferskvare må vi ha. Om huset ditt brenner, så se til helvete å komme deg ut fort som fy. Kommer det en bil i full fart mot deg, så må du ha adrenalin nok til å komme deg ut av veibanen på nanosekunder. Skal du prestere innen idrett eller holde en deadline så trenger du dette adrenalinet som din venn.

Det er når du ikke forholder deg til det at dette blir en negativ resurs i kroppen din. Og mange kan bli helt parkerte. De blir helt stumme når de kommer i en situasjon der de egentlig burde sagt kraftig fra. For vi har lært oss at det ikke lønner seg å være sinte. Og de aller fleste ønsker å være snille. "Jammen jeg vil ikke være sint" sier folk. Jo sier jeg, du SKAL. Men på riktig arena.

Så vær smart. Få ut det gamle sinne som sitter fast i kroppen din. Gå ut i skogen og kast stein! Kast en stein for all urettferdighet du har opplevd, alle de gangene du er blitt misforstått, eller har ,måttet svelge en kamel eller to. Kast en stein for alle de som har gjort deg urett, den gangen du ble forbigått, ikke lyttet til, ikke hørt, ikke sett, ikke tatt hensyn til.

Få det ut av systemet ditt!
Du kan også gå deg en tur, der du går fortere og fortere. Gå så du må bruke krefter for å gå fort nok. Unngå å gå over til løp/jogging. Og gi av kreftene dine til du føler du bryter gjennom lydmuren og du må komme med et Argh! Ææææ og gjerne noen banneord.
Få mursteinene ut av ryggsekken din!

Og du, kjenn den gode følelsen som kommer etter en slik utblåsning! Noen ganger kommer det 5-6 tårer fra det indre trykket. Og det er bare bra. Da har du transformert det innestengte sinnet ditt til en ny og livgivende kraft.

GET MAD, GET YOUR ENERGY BACK!

Når noen har planer for deg - second agenda

 

Jeg er ikke så god på second agenda. Nei, jeg er ikke kvart god engang, jeg blir drit sur faktisk. Når en person flagger en intensjon og så viser det seg at det foregår noe underliggende planer som involverer meg, men jeg er ikke involvert.

Når bekjente sier: "Kan vi to ta en lunsj en dag", "kan jeg stikke innom deg sammen med en kompis", "vil du komme på et gratis møte". NEI TAKK. Jeg vet du vil forsøke å selge meg noe! Og selv om du påstår at NEIDA, dette er ikke salg, så vet jeg jo selvfølgelig at det er det dette handler om.

Siden midten av 90-tallet har disse salgene foregått og jeg får mange slike greier "fordi jeg kjenner så mange". Gudene vet hva jeg ikke skal involveres i. Alt fra salg av sjokolade, til såpeprodukter, strøm, juicer, vitaminer/mineraler, og annet jeg ikke kommer på i farta. Så jeg har 1 - en - regel og det er NEI takk. Jeg ønsker ikke å misbruke mine venner, bekjente eller nettverk til salg av døgnflueprodukter.

Jeg satt her for noen uker siden og tenkte på om jeg noen sinne hadde kjøpt noen produkter grunnet markedsføring og reklame på TV. Og kom frem til at nei, eneste jeg har er å bli minnet om salgskampanjer på Norwegian som har vært til min fordel for billettene skulle jeg jo ha uansett til diverse jobbarrangement.

Så beklager. Jeg er ikke den riktige å involvere til slike typer salg. Jeg har aldri vært på et Tupperware party, jeg har aldri sittet og fnist på et dildoparty når produktene sendes rundt.

Dette er ikke meg. Unngå å ta det personlig. Noen liker disse salgsmetodene. Ikke jeg. Ville bare du skulle vite det.
Og du, jeg ønsker ikke å misbruke venner og bekjente i nettverket mitt til salg!

Takk.



 

Lav selvfølelse og høy selvtillitt - dårlig kombinasjon

 

Når det hos et menneske er stor avstand med selvfølelse (det du tror om deg selv) som er helt i bunn og selvtillitten (handlinger) skyhøy,
da observerer jeg folk som agerer svært manipulative, påståelige, tar mye plass, setter folk opp mot hverandre, har skjult agenda og skylder på alle andre. De varierer reglene etter som spillet utvikler seg, og det er svært vanskelig å vite hvor du har dem. Slike personlighetstrekk kan være et mareritt for de rundt å forholde seg til. Personen fremstår som glad, smart og inkluderende. Helt til du forstår at du er dratt inn i et spill.

                                 

Det er lett å la seg lure av disse menneskene. De er ofte verbale, kunnskapsrike på en veldig boklærd måte. Namedropping, fremmedord, teorier og teser flyr veggimellom, men om man virkelig lytter så kan man oppdage at disse ikke aner hva de snakker om. Det er en oppramsing og oppgulping av noe de selv får til å passe inn i deres egen virkelighet, og så bruker de en retorisk snakkemåte som kan virke uigjennomtrengelig om man ikke er vant til denne haggelskuren av ord.

De har lett for å få lederroller fordi de virker i stand til det, men til syvende og sist skaper de et svært ubalansert arbeidsmiljø rundt seg og usikre medarbeidere. De kjenner alltid mange mennesker og nye bekjennskaper raser forbi.

Så hva er det med denne kulturen og dette landet vi lever i som gir slik grobunn for lav selvfølelse? Akkurat da vi inbilte oss at Janteloven var død og begravet kommer svenske Mia Törnblom som selger over 1 million bøker om Selvfølelse bare i Skandinavia? Mobbing fra barnehagen til vår grav. Usikkerhet, fordommer, og sabotørhandlinger og ord. Historiene flommer i media og senskadene er mange og store.

Når skal vi begynne å ønske oss selv vel? Når skal folk innse at denne ragneringen kun stammer fra usikkerhet. Om du er trygg på egen identitet da er du ikke redd for å invaderes. Om du er trygg på at du er elsket og akseptert da trenger du ikke å jobbe helsen av deg for å prestere bra nok, fylle kroppen med silicon og botox, tråkke på andre for selv å holde hodet over vann og skape avstand til familiemedlemmer fordi aksepten mangler både den ene og andre veien. Om det er mennesker som gjør ting du ikke kan eller forstår så virker det ikke truende.

Det motsatte av kontroll er ikke kaso, men tillitt.

Så om jeg skulle ha en ambisjon og en missjon for landet vårt så er det å bidra til å høyne folks selvfølelse! NÅ!

                                    

 

 

Leser du de riktige bøkene?

 

Da jeg bodde i Oslo kom en venninne innom og hun hadde med seg en kompis, en fyr jeg ikke kjente fra før. Jeg trengte ikke å være synsk for å forstå at han var fra Oslo vest og at han likte at det både syntes i klesstilen og ved måten å formulere seg på. Han satte seg ikke ned direkte i sofaen, men snodde seg som Black Adder borte ved bokhylla mi. Mine 17 hyllemeter med bøker. Noen arvet, noen kjøpt og noen jeg hadde fått i gave. "Finner du noe interessant" - konverserte jeg. Og han svarte: "Jeg skulle bare se om du hadde de riktige bøkene". What... tenkte jeg, og svarte: "Det er KUN riktige bøker i den hyllen."

                                    

Så hva er dette boksnobberiet? MÅ jeg lese bestselgerene for å ha noe å snakke med folk om? Må jeg like det alle andre liker? Jeg bryr meg da fint lite hvor du henter inspirasjonen din fra, om det så er i Morgen Kane, eller i prosa. Om du ikke interesserer deg for biografier og historiske mesterverk, så kan du da fint glede deg over andre type bøker.

Jeg tvang meg gjennom "Sataniske verser" en gang. Jeg brukte 6 måneder og klarte kun noen sider av gangen. Et makkverk av en bok, med dårlige formuleringer og skrudde metaforer. Bare fordi jeg ville vite hva noen deler av verden var så sinna for. Det kunne da ikke falle meg inn å skulle ville drepe noen for en bok?!

Jeg har venner som feks er dypt inne i scifi (fandom) sjangeren, et sted jeg ikke er. Du finner ikke meg i sovepose foran Colusseum når nye Star Wars filmer kommer på lerretet. Og jeg drar ikke på store kongresser og diskuterer med andre de samme bøkene jeg har lest.

Jeg har lest mye siden jeg var liten. Men etter tvangslitteraturen under studietiden så stoppet det helt opp, lenge. Men så var jeg så heldig og jobbet for Manpower og ble plassert i bokhandelen Akademika på Blindern under imatrikuleringen og jeg fikk ansatterabatt der. Jeg hamstret bøker. Bar i posevis hjem.

En bok er min egen verden. Om jeg bruker den som fantasi, faktabøker, reisehåndbok, klissete kiosklitteratur, heavy historiske skildringer så er dette da fullstendig opp til meg.

I dag har vi så mange kilder til dannelsesreisen. Dokumentarer, foredrag, TV drama, guidede turer på en destinasjon i utlandet. Ønsker jeg å høre på en som har lest om Buddhismen, eller en som har levd blandt tibetanske munker?

Min nå x-mann sa han ikke hadde lest en bok på 10 år da jeg møtte ham. Men han leste mye aviser. Han orket ikke tanken på en bok. Så jeg ga ham en stabbel med tegneserier. Da han hadde pløyd igjennom disse så ville han prøve seg på en bok sa han. Og jeg spurte om tema. Han valgte ang Treholtsaken. Og -vips- hadde han pløyd igjennom den. Bokkoden var knekt og apetitten vekket.

Så les hva du vil. Nytt, gammelt, humor, seriøst og unngå å la disse boksnobbene fortelle deg hva som er en riktig bok.

Glad lesning!

                                   

 

Varsler - ville du varslet? Hva slags Norge vil vi ha?

ER DETTE ET SLIKT NORGE VI VIL HA?
- Nå har Politiets Fellesforbund gått ut med en advarsel ang å varsle. Dette særlig etter Monica-saken med Robin Scheffer.

                             

Nordmenn liker å se på seg selv som ærlige, redlige og åpne.
Vi er generelt blitt alt annet enn. Å si fra om ting som ikke fungerer er blitt det samme som å sage av den greina du sitter på. Her på berget forsvarer vi de som gjør urett i stedet for å støtte opp om den som faktisk peker på skjevheter i små og store systemer. VI DREPER BUDBRINGEREN. Gang på gang.

 

Er nordmenn virkelig blitt så feige at vi ikke tør å ta fatt i tingenes tilstand? Regjerningen blånekter for det ene og det andre, arbeidsledelser nekter for at forfordelinger, mislighold og brudd på rettigheter foregår daglig.

Jeg kjenner folk som vet om dobbelt bokføring på arbeidsplassen, folk som ikke tør å stå opp for hakkekyllingen på jobben av frykt for å bli nestemann, folk som varsler gang på gang om systemer som ikke fungerer innen helsevesenet og som selv ender med å bli frosset ut, baksnakket og omplassert. Jeg har selv blitt sparket etter en jobb jeg hadde i 3 uker, da det viste seg at sjefen gikk på dop. (Jeg vant i retten og fikk min erstatning.) Jeg er blitt fortalt horible historier som har kostet menneskeliv.

                                  
 

Jeg kjenner revisorer som blir tilbud bra betaling for å lirke til regnskap som ellers aldri ville blitt godkjente. Revisorer som får kasser med rødvin på døra til jul er mistenkelige. Jeg har selv opplevd feil i helsevesenet og etterpå oppdaget ved en tilfeldighet at de fjernet situasjonen fra journalen min.

Og hva koster det sammfunnet med alle feil? Alle sykemeldinger med folk som ikke orker å gå på jobb pga alt som ikke fungerer.
Og dette er jo bare hva lille meg vet. Toppen av toppen på isberget.

Vi har en kjempejobb å gjøre i dette landet med å få opp folks selvfølelse, integritet og viljen til å gjøre vel. Prinsippfaste holdninger om at vi ikke skal finne oss i å se på folk bli tråkket på, ikke få rettighetene sine og ikke få den hjelpen de trenger for å komme seg tilbake i arbeidslivet.

En politistyrke som faktisk tar de som er kriminelle og ikke løper etter små hverdagslige hendelser som en belteforseelse, eller å sykle på rødt lys.

Jeg vil være stolt over å være norsk. Ikke synes det er pinlig å se hvordan vi herjer med hverandre og sniker oss rundt i skogkanten på rov etter noe som kan mele vår egen pill råtne kake, selvfølelse og lommebok.

Jeg vet det finnes mange bra mennesker det ute som daglig gjør en innsats. Uredde og uselviske. Og en stor takk til alle disse. Men de burde ikke bære ansvaret alene.

Opp med selvfølelsen, opp med stoltheten, frem med intengriteten.
I kjærlighetens navn.

                              

 

Løgnens matematikk

Løgnens matematikk.


Det finnes et uttrykk som heter: "Tyv tror hver mann stjeler."
Og jeg har studert dette uttrykket og forsøkt å utvide forståelsen av den innsikten.
Da jeg var i teenårene og begynte å gå på fest, så var det vanlig at foreldrene ville høre om festen etterpå. Og jeg fortalte. Og jeg opplevde gang på gang at de trodde jeg skjulte noe. Noe jeg faktisk ikke gjorde.
Så var det en jeg kjente godt som jeg opplevde gang på gang korrigerte virkeligheten så foreldrene skulle tro historien hennes. Jeg sto stille ved siden av og kikket på dem, og tenkte DENNE historien går dere vel ikke på. Men jommen meg gjorde de det. Til min store forundring.
Mens jeg opplevde at jeg ble anklaget for å trekke fra på regningen.

Dette opplevde jeg flere ganger i forskjellige varianter. Også med partnere/samboere/x-mannen min. Når vi som voksne mennesker (trodde jeg) satte oss for å prate om tema som trengte belysning så la jeg alle mine kort på bordet. Og autimatisk så innbilte jeg meg at motparten også gjorde det samme. (ok 95% da, for jeg tror ikke vi mennesker evner å ha full innsikt i oss selv.) Men det viste seg at flere ganger så dukket det opp ekstra informasjon i etterkant som de bevisst ikke hadde tatt opp under samtalen.
Og hvordan skal man kunne bygge videre på en skjevhet som gjelder 95% vs 70%??? I tillegg gjorde de det samme som jeg opplevde da jeg var yngre, de trodde JEG hadde unnlatt å legge frem informasjon.
           
                                            
 

Så når vi mennesker snakker sammen, så tror vi automatisk at motparten skjuler samme % som oss selv. Og derfor opplever jo ærlige og snille mennesker gang på gang å gå i baret. Helt til de en dag blir så grundig lurt at de bestemmer seg for at dette aldri skal skje igjen.

For oss som har vært utsatte for psykopater, så vet vi at disse lyver om alt og absolutt alt de foretar seg. De lyver om hva de har på brødskiva, de lyver om ting du står og holder i hånden med bevis svart på hvitt. Når de merker at de er i ferd med å bli avslørte, så har de en underlig magefølelse som driver dem videre til neste offer.

Så tror du situasjonen, eller tror du personen? Er du våken nok til å seile forbi skjærene i dette lumske farvannet med alle undervannsskjærene? For om to mennesker skal avtale noe, og den ene har en underliggende agenda og tanke bak, da vil hele situasjonen tippe over ved det minste press.

Så er du en person der andre må gjette og prøve å lese mellom linjene for å forstå hva du egentlig mener og sikter til? Eller sier du tingene som det er UTEN å forvente at den andre analysere, vrenger og vrir på dine utsagn? De fleste av oss har vel opplevd å blitt tillagt meninger vi overhode ikke kan kjenne oss igjen i. Så du mener altså at....... starter gjerne slike setninger med.

I gamle dager var en muntlig avtale juridisk like bindende som en skriftelig avtale. I dag tar folk opp samtaler for å ha som bevis, og det finnes flere gratis apper til mobilene fordi i Norge har du juridisk lov til å ta opp samtaler der du selv deltar. Og dessverre, når jeg har samtaler med folk som er i en situasjon der motparten lyver, så anbefaler jeg å ta opp samtaler med arbeidsgiver, seperasjonssamtaler, arbeidssamtakler og alle samtaler som du er avhengig av at sannheten skal komme frem.

Det enkleste er aldri å lyve.
Det betyr jo ikke at du trenger å blottlegge deg om alt, til alle. Men unngår du å lyve så vil du i ettertid aldri måtte prøve å huske hvilken histrorie du sa til hvem og detaljene i den. Du vil også kjenne igjen noe du kunne ha sagt, fordi det vil være ihht dine livsprinsipper.

If he did it to others, he can do it to you.

Sett en standard i livet ditt. Unngå drama, unngå løgner.

Be inpecable with your words. Allways.

 
                                           Wenche Tømmervik sitt bilde.

Sliten? Utbrent?

Er du sliten? På nippet til å brenne ut? Allerede gått på en smell?
Jeg brant ut i mai 2003 og ble nødt til å høste følgende erfaring.

Her er mine tips til sakte å komme deg på beina igjen:

* Få hjelp med det praktiske. Noe så vanlig som å åpne et brev kan fremkomme umulig. ...
* Si fra deg alle verv du kan.
* Sov, sov, sov og sov når du trenger det.
* Unngå å snu døgnet. Aldri stå opp senere enn Kl 09. Gå heller og legg deg en lur senere.
* Dropp dårlig samvittighet. Det er ikke late folk som brenner ut. Det er folk som har kjørt seg for langt, for lenge.
* Gå ute en time hver dag. Ikke fort, ikke en spesiell strekning, men for å få nok seratonin- og melatoninproduksjon i hjernen.
* Unngå ting som stresser deg. Be om hjelp!
* Lag små huskelapper om nødvendig.
* Noter ting. Unngå å tro at du skal huske alt mulig.
* Påfyll av vitaminer og mineraler. Særlig sink og magnesium.
* Tilbringe tid med folk som får deg til å le.
* Unngå TV, pc, mobil rett før sengetid.
* Aksepter at kroppen har sagt stopp, begynn å lytte til deg selv.
* Unngå å psyke deg selv ned. Du er aldri et annenrangs menneske. Du er bare sliten.
* Det er ikke flaut. Det som eventuelt er flaut er at vi har en kultur som tillater dette å skje med mange mennesker der alle JA mennesker utnyttes max.
* Husk at folk rundt deg vil deg vel. Men ikke sats på telepati og at folk skal gjette seg til hvordan du har det. Si ifra om du har en low dag og om du sliter med å henge med. Dette er helt ok. Folk bryr seg 💝
* Du kan ikke selv sette en fremtidig dato for når du selv synes du burde ha hvilt deg nok. Dette kan ta tid, og ingenting du kan fremskynde. Det eneste du kan gjøre er å bedre mulighetene for kroppen å få den hvilen den mangler.
* Behold verdigheten. Dusj hver dag, ta på rene klær. Unngå å havne i sofaen i en skitten t-shorte og hullete joggebukse som lyser: Jeg gir faen i meg selv.

Og du...dette er ingen sykdom.... det er en midlertidig tilstand. Det går over.



 

Hvor går grensen for overgrep?

Hvor går grensene for overgrep?



 Jeg leser og observerer den harme som folk uttrykker over de registrerte overgrepene i Köln og Stockholm. Og med rette. Ingen skal noen sinne være nødt til å oppleve krenkelse av egen person. På noe plan, eller noe nivå. Være seg kvinner eller menn, unge eller eldre, uansett etnisitet, klesantrekk eller tilstand.

Hva så da med de overgrepene som skjer hele tiden? De som er så vanlige og "hverdagslige" at vi her på berget ikke engang reagerer på dem lengre? Splinten i eget øye, skogen for bare trær, tabuer og fordommer som skjermer for de overgrep som skjer daglig i vårt samfunn?

De fleste vil nikke gjenkjennende bare ordet "julebord" nevnes. Der kollegaer i alkoholens filterløshet kan komme med frekkheter, tafsinger, sexuelle tilbud og kroppskommentarer. Og for de som faktisk sier fra så blir man så beskylt for: Å ikke eie humor, være prippen, frigid, ei snerpe eller "avsløres som lesbisk". På julebord som ledsager og der "gutta på gølvet" bruker en time på å "holde taler" som stort sett består av grisevitser. Og så var det kjæringa som.... HØ HØ HØ. Og det strekker seg videre til seminar, sommerfesten, forretningsreiser og andre samlinger.
Og forretningsreiser med grupper som havner på bordell. Og ingen av mennene tør å si fra at dette dropper jeg, av redsel for å bli frosset ut av kollegaene sine.

En tur på byen. Der kjøttmarkedet er fritt vilt. Og mange kroppskommentarer hagler. Der jenter ikke tør å ta imot en påspandert drink av redsel for at dette skal bli tolket som et JA. Der fremmede mennesker kommer og tar på kroppen din. Klyper deg i rumpa, stryker hendene "tilfeldig" over strategiske plasser. Der du må passe på drikken din så du ikke får dop i den av fare for å bli utnyttet. Der du må passe på å ikke bli for full fordi du kan bli utsatt for andre menneskers behov for å misbruke deg.
Der det florerer av gifte menn (og sikkert gifte kvinner også) hengende i baren og som forteller deg at kona er ute av byen i helgen, så dere har hele huset for dere selv. Eller som en sa til meg, kona var ikke kommet hjem ennå med den nyfødte fra Barselsavdelingen.

Og på nettet. Bare her på facebook hvor mange av oss damene/jentene opplever at vilt fremmede folk (både norske og andre etnisiteter) sender deg uoppfordret bilde av pikken sin, og lurer på om du vil ha kontakt?!
På Nettsider for single, (som kryr av folk i forhold), der den første kontaktkommentaren du får fra Petter i Sandvika er: Absolutt pulbar.

Der norske menn lurer på om du ikke bare kan ligge klar i sengen i lunsjen, så de kan komme og ta deg. Og blir grisesure når du ikke synes dette er noen god ide.
Når de selv tror at de gjør deg en tjeneste ved å ville griseprate med deg, enda du sier klart og tydelig fra at du ikke er interessert. Og når neste melding tilbyr seg etter et "hei" å ta seg en tur for å hilse på, og da synes det ville vært fint om du sto i døra i morgenkåpa uten noe under og venter. Han kan være der om 30 minutter.

At kvinner i Norge fremdeles blir spurt om klesantrekk når de anmelder voldtekter. At 1 av 100 anmeldelser ender med dom. At kvinnene blir spurt om de sa tydelig nok NEI. Fordi vi tror at en voldtekt ser ut som på en amerikansk film. Når svenske studier viser at 90% av alle voldtekter er stille. Offeret lammes og mange frykter for eget liv og anser motstand som en reel livsfare.

Så overgrep skjer ikke bare på festivaler og større arrangement av fremmede. De skjer hver dag. På nettet, på jobben, på kjøpesentre og blandt venner. De psysiske overgrepene som ikke respekterer deg som menneske, undertonen som ser ned på et annet individ. Ønske om å bruke andre mennesker til egen forlystelse, uten å ta høyde for konsekvensene. Kvinner og menn som aldri har lære selv- og egenrespekt nok til å stå i mot både som mottager av alt dette misbruket og alle de som utøver. Daglig.

Så aldri vær en del av dette selv. Aldri vær et stilltiende publikum.
Aldri la andre behandle deg med så lite respekt at det skinner igjennom den manglende respekten du har for deg selv.

Vil du leve i et godt samfunn? Vær en god medspiller selv.

Tissing langs veikanten

Jeg tror jeg må lette litt på trykket her.




På Nille, Europris og sikkert flere steder finnes det slike små våtservietter med lavendelduft, magnolia og lotus. Dette burde egentlig være ekstrautstyr i alle biler. For like sikkert som at gåsunger spretter på trærne er nå sesongen åpnet for mannfolk som spretter ut av bilene og står og tisser langs veikanten. Dette er ingen trykkfeil.

JA, vi nordmenn er glade i naturen. NEI, jeg som kvinne er ikke sjalu selv om det selvfølgelig ...er en mer praktisk anretning en vår egen til slike formål.
For etter diverse lufttørkningsteknikker og spinn offs ender utstyret tilbake på plass, og da skal du mann tilbake inn og holde på bilrattet eller taste på mobilen. *prøver å viske vekk ekle visualiseringer fra hornhinna*.

Så fra nå av, når jeg kjører mil etter mil, og dere står oppstilt som små pyntedykker langs veikanten, så kan jeg betrygge meg med at dere selvfølgelig takker meg for tipset og våtserviettørker hendene i lavendelduft etter lufteturen. Før dere igjen, meget lettere, kan trykke på gasspedalen og kjøre hvor henn du vil.

Takk for oppmerksomheten.

 

Hanna ville ikke bli mobbet.

Med mobbing som hverdagsopplevelser for de unge skaper vi en utrygg ramme og følelseskaos for ungene våre.

 

En mamma jeg kjenner kom til meg og sa enkelt og direkte; Hvordan kan jeg hjelpe datteren min Hanna på 12 år? Disse jentene er så grusomme med hverandre, spesielt på skolen. Den ene dagen er de venner, den andre dagen er de ikke venner. De sier stygge ting til hverandre, sender stygge meldinger og setter ut rykter. Jeg føler meg helt maktesløs. Det er også en del av gutta som de andre ungene er redde, unger i 12 års alderen som drar med seg kniv på skolen.

Jeg svarte at jeg nok ikke hadde noen myndighet til å gå inn i skolen eller samle ungene, så mitt bidrag er i så fall å kunne "av programmere" Hanna fra å bli mobbet. Jeg forklarte videre litt om hvordan underbevisstheten vår jobber og at det vi tror om oss selv, er det som blir vår virkelighet. Om vi tror vi må være redde, så signaliserer vi frykt, og de som vil kan spille på dette. Og frykter har vi jo mange av. Frykten for å ikke bli likt, frykten for å bli avvist, frykten for ikke å være pen nok, smart nok, ha venner og rett og slett elsket.

Jeg er villig til å prøve alt sa moren. Jeg spurte om det var ok for Hanna, og hun svarte at det går fint, hun vet hvem du er og vil jo selv ha det bra.

Dagen etter kom de sammen, og jeg sa til Hanna at jeg gledet meg til å samarbeide med henne. Veldig viktig å bruke ordet samarbeide, så dette ikke sykeliggjøres. Jeg spurte om hun ville at manna skulle være der eller ikke, men hun svarte at mamma kunne ta seg en tur på handlesenteret så lenge. (Om barnet hadde villet hatt en forelder der, så er det veldig fint. Ofte har barn og foresatte samme programmeringene. Jeg passer da bare på å plassere dem slik at forelderen sitter bak barnet, og ikke barnet hele tiden har øyenkontakt med og kikker mot foreldrene på jakt etter bekreftelser om det de sier er rett eller galt. Det må med 100% være på barnets premisser.)

Og så begynte jeg å snakke til underbevisstheten til Hanna. At det er kult å være et eget individ, med egne meninger. At det går an å si meningene sine uten å være slem med andre. At det er trygt å si stopp og nei, uten å være redd for å bli avvist. At det å være tydelig er å gjøre andre en tjeneste fordi det er enklere å forstå hverandre. At jeg alltid vet at jeg kan snakke med noen. At jeg vet jeg er elsket alle dager, uansett om det er en såkalt god eller dårlig dag. At det å sette grenser er klokt og nødvendig. At det å ha sin egen individuelle stil er tøft. Og at jeg kan stå for valgene mine, og tørre å be om hjelp om jeg står fast.
Vi jobbet med setninger som dette i ca 1 time.

Da vi var ferdige om moren dukket opp igjen, så sa Hanna til moren: det er så kult med Wenche, for hun bare sier tingene slik de er!



Dette vekket ikke bare Hanna, det vekket noe dypt i moren. Moren fikk opp en kraft og innkalte de andre foreldrene til et fellesmøte. Derfra gikk de til rektor som først nektet for at det eksisterte mobbing på hans skole. Derfra gikk de til BUP (Barne- og Ungdomspsykiatri), og de innkalte politiet til å delta på et informasjonsmøte med ungene. Nå begynte rektor å bli spak, og han tagg på sine knær at de ikke skulle gå til avisen. Og opprydningen begynte virkelig. Og alle, både foreldre og ungene ble kalt inn på teppet og det ble satt fokus på anti-mobbing. I et par tilfeller ble Barnevernet også involvert siden noen av ungene viste seg å ha svært vanskelige hjemmesituasjoner og som igjen forårsaket deres takling av situasjonen med utløp av sinne og slåssing ovenfor medelever.

Så anti-mobbing er et godt gammelt dugnadsarbeidet. Der alle instanser og medmennesker går i seg selv og ser hva vi kan bidra med. Og dette vet jo de aller fleste av oss, men vi må også tørre å handle. Tørre å si fra, tørre å si nei, stopp og være villig til å belyse det ubehagelige.

Så for meg handler mobbing i stor grad om et kjernetema. Om ungene får kunnskap som fører til bedre selvfølelse (jeg snakker ikke selvtillit, det er handlinger og mestring) så kan vi ta mobbingen ved roten. Å gi ungene følelsen av å være bra nok, elsket og ønsket vil forandre verden.

Du kan. Om du vil. Og tør.

Selvfølelse er nøkkelordet.




Spirituell julekalender luke 24


 - 24.desember


Så var dagen her. Dagen med alle følelsene. Denne ene dagen i året, som har fått ansvaret for så mye i våre liv. Hele grunnkulturen vår er bygget opp rundt disse prinsippene, Og er en forunderlig blanding av tradisjoner plukket fra forskjellige land, regioner og religioner. Vi har satt sammen julen slik vi mener den skaper best ramme for hver enkelt a...v oss og hver familie, eller vennegjeng.

Bring de samme prinsippene med deg videre for ditt eget liv. Sette sammen de ingrediensene som du føler skaper glede, harmoni, samhold, raushet og kjærlighet i ditt liv. Ikke nødvendigvis basert på julens kristne budskap, men den globale muligheten vi i dag har til å lære av mange og å dele med mange. Ta til deg de gode tingene fra rundt om på kloden og la de som skaper misunnelse, sjalusi, maktkamper og kriger miste sin kraft.

Jeg var på et stort foredrag en gang, med mange kjente foredragsholdere på scenen. Og min kollega sa til meg: Wenche, de sier jo det samme som du gjør da. Ja, svarte jeg, men forskjellen er at de står på scenen, og jeg sitter her med betalt billett.
Og på vei hjem fra arrangementet, så spurte jeg meg selv. Ja hva ER forskjellen da? Og svaret kom raskt til meg: De er 100% det de underviser. Walk Your talk. Lev din læring.

Så på denne dagen får du et vennlig dytt i ryggen til å slutte å gjøre, og begynne å være. Vær fred, vær kjærlighet, vær den gode samtalen, vær raus med folk, vær julens budskap. Og tør å være deg selv. Ærlig, kraftfull, full av liv og med tro på din egen verdi som person og menneske.

Vær ditt eget budskap i dag. Bær din innsikt i alle cellene i kroppen. Pust, og kjenn at du lever.

Ha en fin juletid.

Spirituell julekalender luke 23


 - 23.desember



Hva er ditt juleønske for deg selv? Tør du å ønske deg noe, ikke bare for dagen, men for fremtiden? Barna lager julegavelister og får gjerne om lag 80% av det de ønsker seg. Mens vi voksne som ikke skal ønske oss noe sitter og pakker opp det ene merkelige etter det andre.
...
Tør å fortelle verden hva du ønsker i ditt liv. Og om ditt eneste svar er "å vinne i lotto", ja da må du i det minste sørge for å kjøpe kuponger og sørge for å ha et verdig liv mens du venter.

Tør å signalisere hvem du er, hva slags liv du ønsker deg. Er du på en fjelltopp hver helg? Er du interessert i håndarbeid? Liker du bøker? Er du samfunnsengasjert? Ta steget fullt ut og søk i den retning som du ønsker å skape ditt liv rundt.

Og søk gjerne noe nytt å lære. Utfordre deg selv. Klatre ut av hamsterhjulet og tørre å være litt Bambi-på-glattisen og lære noe nytt, også om deg selv. Innse hva du bør endre på, og innse kvaliteter i deg selv som gjerne kan komme sterkere frem.

Så tør å ønske deg, tør å sette deg visuelle mål, og kjenn at du lever og utvikler deg som menneske og person.

Ønsker dere en riktig god lillejulaften.

Spirituell julekalender luke 22.


 - 22.desember


Ingen agenda i dag. Bare sett deg ned i noen minutter og pust. Lukk øynene,
bli venn med pusten din og la pusten utvide seg stille og rolig.
Observer hva som skjer med deg. Aksepter, og fortsette å puste.
...
Hverken mer, eller mindre.

Ha en fin dag der du er tilstede i pusten din.

Spirituell julekalender luke 21


 - 21.desember
Det er ikke noe vanskelig å gå mot lyset. Det er ikke vanskelig å bare velge bort alle de personen du ikke liker, blokkere på facebook, la være å invitere familiemedlemmer, la være å snakke om vanskelige tema, og sende gode tanker til hele verden, henge opp romantiske bilder med kattepuser og hundevalper som susser på hverandre.
...
Det som krever noe av deg og som skaper endring er å tørre å stå i det mørke og vanskelige, til du oppnår en endring. Noen ganger tar det forbløffende kort tid, andre ganger er det et lengre lerret å bleke og kan ta år. Men endringen kommer, og da varig.

Både innenfor buddhismen snakker de om det, og de som våger å tenke tanken fullt ut hva klarsyn egentlig er. Å se verden klart. Akkurat for det den er. Hva vi mennesker gjør, mot oss selv og mot andre.

For alle mammaer er snille og omsorgsfulle mot barna sine, er de ikke det? Det er jo slik vi forventer av en mamma. Og dessverre, ser vi at dette ikke alltid er tilfelle. For alle politifolk er ærlige? Vel, dessverre her også, det er enkelte som ikke klarer å holde seg på lovens side. Alle de folkevalgte politikerne er vel opptatte av et bedre samfunn? Igjen stopper det opp hos enkelte som ser en stor mulighet til å mele sin egen kake.

Og du da? Er du alltid grei? Eller sleper du på bagasje som du forsøker å dumpe i fanget til andre en gang i blant, når du ikke selv orker å bære børa og åket?

"Don't think I'm never afraid. The only difference is, I know it is just a feeling."

Så vær et lys i mørket. Tilgi deg selv, jobb med gammel bagasje. For hat, bitterhet, aggresjon og utstøting blir din egen vekt å bære.

Aksepter at det du ikke lærte i oppveksten, det må du nå lære deg som voksen. Og vær glad for din evne til å utvikle deg og se.

Velkommen til den virkelige verden. Vær et lys i mørket.

Spirituell julekalender luke 20


 - 20.desember
Vet du hva kjærlighet er? Klarer du og kroppen din å skille mellom betinget (forventninger, krav, straff, konsekvenser, gi/ta) og ubetinget kjærlighet? Vet du forskjellen på agape, phatos og eros? (disse kan du Google)
...
Sett deg ned og kjenn følelsen av en person du vet du elsker. Levende eller død. Et barn, et dyr, en partner, et familiemedlem, ei venninne eller venn. Et menneske/dyr som du elsker ubetinget og du naturlig kan stille opp for personen uten at det koster deg noe.

Lukk øynene, tenk på personen og kjenn den følelsen personen gir deg, i alle cellene i kroppen. Bevar denne følelsen i kroppen, og så bytter du ut ansiktet du først så, med en ny person. Kjenn at du kan beholde samme følelsen av kjærlighet i kroppen også til denne nye personen.
Og så bytter du ut og setter inne flere ansikter. Også folk du kan oppleve som vanskelige eller som mener veldig forskjellig fra deg. Behold følelsen i kroppen og kjenn at du også kan gi kjærlighet til han/hun.

Alle fortjener kjærlighet, uansett om vi mener forskjellig eller er sterkt uenige i hva de gjør, sier og velger.

Og helt til slutt setter du inn ditt eget ansikt. Klarer du også å være kjærlighet for deg selv? Kjærlighet handler aldri om å gi og ta. Men å være. Vær kjærlighet.

Ha en kjærlighetsfull lørdagskveld

Spirituell julekalender luke 19


 - 19.desember
Trenger du en unnskyldning til å pynte deg? Trenger du en spesiell anledning til å dekke pent på bordet, tenne et lys, kle deg i noe du synes er fint?
...
Mange av oss har kjoler og andre penklær hengende i skapet, uten en masse anledninger til å bruke dem. Så hva med å skape litt hverdagsmagi?

Tenk deg om det ringte på døren, og når du åpner, så står det en person der som du virkelig beundrer. Hadde du da tenkt: Å nei, og jeg som har på meg den genseren i dag, eller den slaskete buksa, eller ikke ser ut på håret? Da er du under ditt beste. Ditt beste kan også være i joggebukse og en t-shorte, men da må du også stå for det. Jeg oppfordrer ikke til at alle skal våkne opp som damene i 80-tallets Dynastiet serie, ferdig sminka og med ferdig frissert hår, duftende som ei nyperose. Målet her er ikke kunstig jåleri og fasade.

Nei, bare sørg for at du føler deg vel. Og tørre å bruke det du har i skapet som du ellers aldri får slitt ut. (Bunad på treninga er vel kanskje litt voldsomt.)

Ja til paljetter på en onsdag, ja til glitter på torsdag, og ja til en kjole på en ellers kanskje grå mandag.

Tør å være deg selv i full blomst, med farger selv midt på vinteren. Vær glad inne i deg og vær glad utenpå deg.

Ønsker deg en glad, fargerik og elegant fredag med bling.

Spirituell julekalender luke 18


 - 18.desember 2014



Sjelen din er alltid like intakt, klok og vis. Uansett om du er tre år, trettifem, sekstisyv eller nittito. Det er kroppen som er sjelens filter og formidlingssentral som hindrer den ultimate kommunikasjonen.
...
Så tenk på dette når du ser deg selv i speilet, at du er ikke bare kroppen din og utseende. Du er denne kloke sjelen inne i deg som vet hva som er riktig og vet hva som trengs å gjøres for å oppnå den livskvaliteten du ønsker.

Eldre vitale damer på 90 år kommer ofte med uttalelsen at de føler seg som 22 år inne i seg. Og jeg har møtt gamle 25 åringer som snakker om alt de ikke kan gjøre.

Du og din identitet er den du er inne i deg. Kroppen din er den du behandler den til å bli. Ta vare på og samarbeid med kommunikasjonskroppen din. Lytt til kroppen, den kommuniserer med deg uten ord. Jo mer du lytter til kroppen din, desto mer lytter du til deg selv. Og jo mer du lytter til deg selv, så er du i din kjerne der trygghet, kraft og kjærligheten bor.

Ha en kommunikativ og kraftfull dag.

Spirituell julekalender luke 17.


 - 17.desember


Har du en bestemt følelse av hvordan denne juletiden skal se ut, smake, lukte og være? Vi vil ha snø, vi vil at ribba skal smake godt, vi vil at alle blir fornøyde med pakkene sine, og vi ønsker at alle skal være glade i hverandre og snille siden det er jul. 

Alle kravene vi har, alle ønskene, forventingene og betingelsene vi setter for at dette skal bli definert som en god jul.

Og hva om dette ikke skjer? Hva om du er nedsylta i forkjølelse, sausen brenner seg, de stikkende kommentarene fra Tante Beate svir ekstra godt i kveld, om onkel Roar hiver innpå med akevitten som om det var siste sjanse. Og du egentlig er så sliten selv, at det er mer plikt enn kos?

Lar du denne ene dagen i året få så stor betydning så blir du veldig sårbar. Og det er mye som skal på plass for å kunne pustet lettet ut etter programoppsettet og tenke at puh! det gikk jo bra. Eller du er en som har opplevd mange juler som ikke ble så gode som postkortene og glansbildene viser. Og denne ene dagen minner deg om alt det du ellers savner i livet ditt?

Ja, det er en hyggelig tradisjon å pynte seg, spise god mat sammen med de du er glad i, og å vise hverandre oppmerksomhet gjennom gaver og litt ekstra tid. Men kan vi ikke gjøre dette også en av de andre 364 dagene i året?

Om alt står og faller på denne ene kvelden, disse få timene denne ene gangen i året, så blir spenningen til å ta og føle på. Og det skal kanskje bare en liten gnist til for å tenne et fyrverkeri av følelser på godt og vondt.

Så ønsk julen velkommen, slik du ønsker alle dager i året velkommen. Sett deg ned i 5 minutter i dag eller en av de nærmeste dagene og kjenn (ikke tenk) etter hva som er det viktigste for deg.
Se for deg dagen i ditt indre blikk, time for time, fra du står opp, til du sitter i sofaen med gavene i en haug rundt deg. Hva er viktige for deg om morgenen, hva er viktig for deg midt på dagen, hva er viktig i løpet av kvelden og hva betyr dagen for deg. Når du kjenner (ikke tenker) etter hva som er viktigst for deg, så vil de andre detaljene bare forbli detaljer og dagen din vil alltid bli en god dag.

Som alle dager i ditt liv kan bli.
Les mer i arkivet » Juni 2017 » April 2017 » Februar 2017
Wenche Tømmervik

Wenche Tømmervik

51, Ringerike

Jobber som behandler, livsveileder er medium og synsk. Holder kurs, underviser grupper og har enkelttimer. Behandler med kranios sakral, healing, theta healing (underbevissthets endring) og selvutviklet streaching. Jobber alltid intuitivt. www.Tommervik.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits