Tommervik

Gå og fang en kriminell!

Dessverre har jeg som mange andre vært nødt til å være i kontakt med politiet og anmelde saker grunnet situasjoner som er påført meg. Vi som publikum håper jo at det er en viss innsatsvilje hos politiet om å oppklare sakene, ikke bare ta frem hullemaskinen, klippe to hull i arkkanten og sette det inn i en ringperm merket med usynlig blekk: IKKE PRIORITERT.

Jeg hadde innbrudd i leiligheten min da jeg bodde på Grønland - saken henlagt.

Jeg anmeldte en torpedo og den navngitte norske mannen som bestilte ham - saken henlagt.

Jeg anmeldte husiere for ikke å følge opp vedlikeholdspliktene sine om rømningsvei, låsing, branntraseer, farlige sikringsskap etc - saken henlagt.

Stjålet veske, med mobil og penger - saken henlagt.

En venninne av meg ble utsatt for en voldtekt med kjent gjerningsmann. Og uten å ta han inn til avhør - saken henlagt.

Gang etter gang kommer samme type brev i posten: SAKEN HENLAGT.

Naboen til Oslo politikammer på Grønland - hovedstasjonen - er Grønland Kirke. En vakker mursteinsbygning fra 1880 årene som ligger langsetter Grønlandsleiret. Akkurat utenfor kirken er det bredere vei, og foran hovedinngangen til kirken er det en bratt skråning. Den er enveiskjørt og har flere parkeringsplasser.

 En dag jeg kom med bilen her så jeg 2 venninner og svingte bort til dem og stoppet på hjørnet av enveisgata. Bilene som holdt seg til kjørebanen hadde fullstendig og fri passasje forbi meg da jo denne veibiten er nesten dobbel i bredde. Den ene venninnen hadde med seg baby og barnevogn. De var på vei til en cafe, og spurte om jeg ville være med. Men passet barnevognen inn i bilen? Eller måtte de gå føre, og jeg finne parkeringsplass og så komme etter? Jeg gikk da ut av bilen i 2 minutter for å se, med nødblinken på, men etter et raskt øyemål så vi at det var for ambisjøst å få vognen inn i min lille bybil. Og vi avtalte cafe å møtes på.

Da kjørte en politibil forbi. Ikke uvanlig siden Oslo Hovedpolitikammer lå 150 meter lengre borte. Den kvinnelige betjenten kikket bort på meg, sveivet ned ruta og sa: Om du ikke flytter deg umiddelbart, så blir jeg nødt til å gi deg bot! Jeg kikket målløs på henne. Jeg kjente jeg ble forbanna. What! Min første innskytelse var å gå bort til politibilen, peke på henne direkte og si: GÅ OG FANG EN KRIMINELL tøffing! Men siden hun tydeligvis var av den maktsyke typen, så tenkte jeg at hun sikkert fant en bothjemmel for at jeg påpekete hennes arbeidsprioriteringer også.

Ikke lett å beholde respekten når slike småtterri er det som prioriteres. Rett over gata for der vi sto var det en Somalisk cafe som pga av all kath (dop planter) så mer ut som et gartneri i bakgården. Men neida, det ble ikke tatt tak i. Og i samme bygget som den Somaliske cafeen var det 2 bordell, det ene med thai damer. Heller ikke noe som ble prioritert.

Og i dag ber Oslos befolkning om lys i gatene for å minimere voldtektsepisodene. Og det samme ba de om i 2009 og sikkert før det. Hvor ligger prioriteringene? Når vanlige folk i bybildet må svi, mens de store sakene får holde på i åresvis? Det er viktigere å stoppe meg i 20 km over fartsgrensa, enn å fange en kriminell!?!

Hvem har ansvaret, hvem tar ansvaret, og hvor lenge finner vi oss i dette? Tør du å sove godt om natten? Tror du at du får hjelp når du mest trenger det? Eller er politiet for opptatt av å arrestere vanlige folk og å være med på utkastelser av barnefamilier som ikke klarer å betale strømregninga si?

 Fru Justitia sies å skulle være blind og gi rettferdighet. I min verden oppleves hun ikke slik.